Magesår hos hest

Magesår
Magesår hos hest har etter hvert blitt en vanlig lidelse hos prestasjonshester. Årsakene er blant annet stress og rutiner rundt fôring og trening. Diagnosen stilles ved kliniske symptomer og gastroskopi. Behandlingen er ofte en kombinasjon av medisiner som demper syreproduksjon, slimhinnebeskyttende medisiner eller tilskudd, og endring i fôringsrutiner og management. Denne artikkelen vil gå nærmere inn på årsaker og forebyggende tiltak. Artikkelen er opprinnelig utarbeidet av Veterinærene Bendiksen og Smith, og blitt redigert med tillatelse for å gi informasjon på denne Facebooksiden.

Først må vi se nærmere på magesekkens anatomi for å forstå hvorfor hester er så utsatt for magesår.
Anatomi
Hestens magesekk er relativt liten og rommer bare 8-15 L. Den er delt i to deler, en kjertelholdig del, der slimhinnen er dekket av kjertler, og en ikke-kjertelholdig del (kutan slimhinne). Skillet mellom de to delene kalles Margo plicatus.
I den kjertelholdige delen av magesekken produserer slimhinnen mucus (slim) og bikarbonat som beskytter mageslimhinnen mot magesyre. Slimet ligger som et beskyttende lag, og bikarbonat er basisk og vil nøytralisere magesyren. Dette er derfor ikke et vanlig sted å få magesår, selv om det kan forekomme.
Den ikke-kjertelholdige delen av magesekken er den øverste delen. Dennes funksjon er å blande sammen innholdet i magesekken. Slimhinnen her har ikke kjertler, og den er derfor ikke beskyttet på samme måte som slimhinnen i den andre delen. Dette er det vanligste stedet å se magesår. Ofte ligger sårene tett rundt skillet mellom de to avdelingene av magesekken, margo plicatus.

Forekomst
Forekomsten av magesår er svært høy hos hest, og varierer fra 60 – 90 % avhengig av hestens bruksområde. Høyest forekomst sees hos galopphester i aktiv løpstrening (ca. 70-95 %), fulgt av varmblodstravere og distansehester (ca. 70 %) og sportshester som konkurrerer i sprang, dressur og feltritt (ca. 60 %).

Hvorfor er hesten så utsatt?
Hesten produserer magesyre 24 timer i døgnet, 7 dager i uken, enten den spiser eller ei!
Hesten har liten magesekk og er opprinnelig designet for å spise lite og ofte. I en naturlig beitesituasjon trenger hesten kontinuerlig tilførsel av magesyre for fordøyelse av maten. Den produserer magesyre døgnet rundt og kan produsere opptil 34 liter om dagen, selv når den ikke spiser. I en fôringssituasjon med mye grovfôr eller beite blir syren kontinuerlig nøytralisert av både grovfôret i seg selv og spytt. Hester produserer omtrent dobbelt så mye spytt per enhet grovfôr sammenlignet med kraftfôr. Hester som fôres to ganger daglig er utsatt for lange perioder uten fôr til å nøytralisere magesyren. Dietter med mye kraftfôr produserer flyktige fettsyrer som også kan bidra til utvikling av magesår da det reduserer pH i magesekken ytterligere.
Hvorfor er hester i trening enda mer utsatt?
Når hesten beveger seg i raskere gangarter enn skritt reduseres den øvre delen av magesekken i størrelse samtidig som man får et økt trykk i hestens buk. Dette medfører at væskenivået i magesekken stiger og kommer i øket grad i kontakt med den sårbare kutane slimhinnen i den ikke-kjertelholdige delen av magesekken. Når hesten traver og galopperer kan altså syren fra den kjertelholdige delen skvulpe opp på den kutane og øke risikoen for magesår.
Trening medfører også mindre blodtilførsel til fordøyelsessystemet. Tilstrekkelig blodtilførsel til slimhinnen er viktig for å opprettholde beskyttelsesmekanismene.

Hvordan oppstår magesår?
Hovedmekanismen for dannelse av magesår er overflødig eksponering for magesyre. Magesår oppstår når det er en ubalanse mellom beskyttende og nedbrytende faktorer både i og utenfor magesekken.

Eksempler på beskyttende faktorer i magesekken:
• Slim, bikarbonat-lag
• Tilstrekkelig blodtilførsel til magesekken
• Prostaglandiner
• Gastroduedonal motilitet (aktiviteten ved tømming av magesekken ut i tolvfingertarmen)

Eksempler på nedbrytende faktorer i magesekken:
• Magesyre
• Gallesyre
• Pepsin
Eksempler på ytre risikofaktorer:
• Stress
• Trening
• Transport
• Smertestillende og betennelsesdempende legemidler i gruppen NSAIDs (Finadyne, Fenylbutazon, Danilon, Metacam osv.)
• Fôring: Sjelden fôring, mye kraftfôr, brå fôrendringer.
• Sulting: for eksempel i forbindelse med kolikk eller operasjoner.
• Lite utegang, mye tid på boksen.
• Mye alenetid

Symptomer
Symptomer på magesår er svært variable, og er ikke alltid tydelige. Noen hester viser tydelige tegn på smerte, andre viser ingenting annet enn nedsatt prestasjon eller kanskje en endring i adferd.
Eksempler på symptomer er:
• Nedsatt appetitt
• Skjærer tenner
• Sikler
• Kronisk, lavgradig kolikk
• Nedsatt prestasjon
• Dårlig pelskvalitet
• Spiser mindre kraftfôr
• Pauser i spisingen
• Vekttap
• Atferdsendringer
• Ubehag etter fôring
• Løs avføring
• Slapphet
• Ligger mer enn normalt – ligger på ryggen
• Føll – diaré, ”potbelly”
Diagnostikk
Diagnosen magesår stilles ved gastroskopi, som er en undersøkelse av magesekken med et kamera. Dette er den eneste måten å stille en sikker diagnose. Man bruker et endoskop som er 3 – 3,5 meter langt. Dette føres inn gjennom hestens nesebor og helt ned i magesekken. Man kan undersøke hele magesekken og fremre del av tynntarmen (duodenum). Dette er en trygg og rask undersøkelse som kun krever lett sedasjon. Hesten sultes i 12 timer før undersøkelsen og vannet tas bort 4 timer før undersøkelsen.
Det er utviklet et score-system for å vurdere alvorlighetsgraden av magesåret fra 0-5. Det kan variere fra 0 der det er en helt normal overflate uten rødhet eller fortykkelse, til 5 der det er alvorlige forandringer med dype sår i veggen, rødhet og fortykkelse.

Behandling
Behandlingen går ut på å nøytralisere og redusere dannelsen av magesyre. Dette gjøres ved en kombinasjon av medikamentell behandling og management! Medisinsk behandling er svært effektivt, men risikoen for tilbakefall er høy dersom man ikke endrer rutinene som førte til at hesten fikk magesår i første omgang.

Medikamentell behandling (virkningsmekanismene kan være vanskelig å forstå, men de virker på ulike måter)
• Protonpumpehemmere: Hemmer utskillelsen av saltsyre ved å binde seg irreversibelt til protonpumpene i cellen. Har langvarig effekt og kan gis én gang daglig.
Eks. Omeprazol (GastroGard®). Trygg og effektiv behandling. Gis i munnen en gang daglig i minimum 28 dager. Gullstandard for behandling av magesår hos hest.
• H2 – Antagonister: Undertrykker utskillelse av magesyre gjennom kompetitiv hemming av H2 reseptorer. Øker dermed pH i magesekken. Kun delvis hemming av utskillelsen, må gis 3 – 4 ganger daglig.
Eks.Ranitidine, Cimetidine, Famotidine.
• Slimhinnebeskyttere: Virker ved å lage en gel som legger seg på mageslimhinnen og stimulerer til øket dannelse av slim, prostaglandiner og andre beskyttelsesmekanismer. Effektiv ved behandling av stress-induserte magesår hos mennesker, noe usikker effekt hos hest. Må gis flere ganger daglig. Bruks ofte samtidig med igangsetting av behandling med GastroGard for å få en raskere smertelindring.
Eks. Sukralfat (Antepsin®).

Hvor lang tid tar det før hesten viser bedring?
Hvor lang tid det går fra diagnosen blir stilt og medikamentell behandling igangsatt til hesten viser bedring varierer med alvorlighetsgrad og symptomer. En hest med kolikksymptomer vil ofte vise en markant bedring etter 48 timer. En hest med nedsatt appetitt, matt pels og dårlig trivsel vil ofte vise bedring i løpet av 1 – 3 uker. Behandlingen bør vare i minst 2 – 4 uker. Omeprazol er et svært effektivt legemiddel, men det er kostbart. Den viktigste delen av behandlingen er forebygging.

Forebygging av magesår hos hest
Forebygging er bedre enn behandling! Eksempler på tiltak er:
• Fôr lite og ofte, minst 4 ganger!!
• Fri tilgang på grovfôr av god kvalitet eller beite er best. Dersom hesten lett blir tykk kan du bruke et finmasket høynett.
• Unngå mye kraftfôr. Dersom hesten trenger kraftfôr velg et produkt med lite stivelse.
• Bruk kraftfôrautomater dersom hesten trenger mye kraftfôr og du ikke har mulighet til å tildele mange ganger om dagen.
• Legg til Alfalfa i dietten.
• Unngå brå fôrskifter.
• Reduser stress, som for eksempel transport.
• Øk sosial kontakt mellom hester.
• Øk mengden utegang.

Det finnes også fôrtilskudd som kan være gunstige. Husk at fôrtilskudd er til forebygging, ikke behandling! Husk at dette ikke er legemidler, men tilskudd, og at de ikke har bevist effekt enda. De har likevel vist positive resultater i studier med magesår hos hest. Her nevnes to tilskudd som er blitt velkjent og har vist seg å være gode alternativer.
• Equitop Pronutrin ®: Inneholder apolectol, et pektin – lecitin kompleks, som danner en beskyttende gel som legger seg på mageslimhinnen og beskytter denne. Studier har vist positiv effekt.
• ImproWin ®: Utviklet i Norge. Inneholder organiske fettsyrer som skal virke hemmende på ugunstig bakterieflora og bufre magesyren. Gjort studier i samarbeid mellom Rikstotoklinikken Bjerke og bakteriologisk avd. ved NMBU Veterinærhøgskolen med positive resultater.

Take home Message
• Forebygging er bedre enn behandling.
• Fôr lite og ofte med rikelig tilgang på grovfôr.
• Reduser stress hos hesten.
Ved mistanke om magesår bør du kontakte din faste veterinær for undersøkelse, eller få henvisning til en hestepraktiserende veterinær som har endoscop til å undersøke magesekken med. Lykke til!!

Kilder: Hestepraktiserende veterinærers forening
• <http://www.thehorse.com/…/diagnosing-and-treating-gastric-u…>