Hva du bør vite om hovsenebeinsbetennelse
Hovsenebeinsbetennelse er en av de vanligste årsakene til kronisk halthet hos hester. Det er en ukjent lidelse hos ponnier og esler. Ved hesteklinikken ser vi denne lidelsen ofte hos ridehester, særlig dem som er anatomisk disponert for denne lidelsen.
Hovsenebeinsbetennelse er en kronisk degenerativ tilstand i hovsenebeinet som omfatter: 1) Tap av beinmargsstruktur i visse områder av hovsenebeinet
2) Beinmargsområdet får sklerose (det hardner, blir fastere og fortettet) kombinert med at det blir skade på brusken på den siden av hovsenebeinet som ligger an mot den dype bøyesenen
3) En traumatisk fibrillering av den dype bøyesenen der den har kontakt med den motstående del av hovsenebeinet med adhesjonsdannelse (sammenvoksning) mellom sene og ben, og
4) Forkalkningsprosesser på øvre og nedre del av hovsenebeinet
Bakgrunn for lidelsen
De fleste er enige om at lidelsen forårsakes av at hovsenebeinet får en økt trykkbelastning. Det synes å være en arvelig predisposisjon for dette og er relatert til anatomiske forhold.
Hovsenebeinsbetennelse er en lidelse som sjelden opptrer før hesten er 8-10 år gammel.
Lidelsen er overrepresentert hos enkelte raser (f.eks varmblods hester, Quarterhester, og fullblodshester) og sjelden i andre (f.eks Arabere og Friesere).
De anatomiske forhold hos hesten spiller en predisponerende roll for utvikling av lidelsen og graden av halthet. Stort trykk på hovsenebeinet ser vi hos hester som er overdrevent lang i tåa og har lave drakter. Disse forhold kan føre til en forøket friksjon mellom hovsenebein og den dype bøyesene. Det forårsaker en bursitt (betennelse i slimposen som omgir strukturene), men også skader i brusken på den siden av hovsenebeinet som ligger mot den dype bøyesene, men også skader i den dype bøyesene.
Kliniske funn og diagnose
Sykdommen kommer vanligvis snikende. En intermitterende halthet som kommer og går er kan man se tidlig i sykdomsforløpet. Fordi sykdommen opptrer på begge forbein (bilateral),
er det ikke alltid den er synlig for hesten springer på en rett linje. Symptomene viser seg gjerne først når en longerer hesten.
Tidlig i sykdomsprosessen kan en diagnostisere lidelsen ved en nerveblokk baktil i kodebøyen. Bøyeprøver alene viser ikke alltid symptomer ved denne lidelsen. Spesielle tester gjøres for å legge press på hovsenebeinet, f.eks. ved å bygge hesten opp i tåa og la hesten stå med stor tyngde på dette beinet.
Denne lidelsen gir sjelden symptomer ved bruk av en visiteringstang.
Ved lokalbedøvelse av nervene i kodebøyen på det ene beinet vil hesten vanligvis skifte halthet til det andre beinet og det er når en får en haltfri hest ved bedøvelse av også det andre beinet at diagnosen er klar.
Man kan også bedøve ut slimposen til hovsenebeinet (bursa podotrochlearis), men dette utføres sjelden i diagnostisk sammenheng grunnet smerter involvert ved å stikke dette stedet kombinert med at man bør foreta injeksjonen kombinert med røntgen for å sikre plassering av nålen før injeksjon.
Røntgenundersøkelse
Røntgenforandringer er variable og de korrelerer ikke alltid med alvorlighetsgraden av haltheten. Det er derfor den kliniske undersøkelsen er så viktig sett sammen med evt. røntgenbilder. Det er kun ved svært store funn man kan si at hesten har en hovsenebeinsbetennelse kun basert på røntgenologiske funn.
Røntgenbildene kan vise en rekke degenerative forandringer i og/eller rundt hovsenebeinet: enthesiofytter (forkalkningsprosesser fra bein mot ligament eller sene), forstørrede synovial fossae (såkalte vaskulære kanaler) av varierende størrelse og cyster grunn av tap av benmarg, generell sklerose (det hardner, blir fastere og fortettet) i beinmarghulen, endringer på overflaten (observert på «skyline» røntgenprojeksjoner), inkludert erosjoner og tap av overflate på hovsenebeinsknokkelen.
Behandling
Siden tilstanden er både kronisk og degenerativ, kan den behandles symptomatisk hos enkelte hester, men den kan ikke avheles. De vanligste effektive behandlinger inkluderer bruk av NSAIDs og korrigerende skoing. Fenylbutazon er den mest brukte NSAID, men det må brukes med forsiktighet på grunn av bivirkninger (nyre- og GI skade). Hvis Fenylbutazon brukes daglig, kan det være fornuftig å ta bortbehandlingen en dag i uken for å tillate kroppen å fjerne noe av den akkumulerte medisinen; hesten kan gis fluniksin (Finadyne) denne dagen. Ved alvorlig halthet bør hesten få ro.
Hovpleie
Hovpleie bør omfatte naturlig balansering av hoven samt å redusere trykket på hovsenebeinet. Dette gjøres vanligvis ved å heve draktene og legge på kiler, samt lette overrullingen. Ved bruk av såkalte egg bar sko vil dette fjerne trykket på hovsenebeinet samt bidra til støtte i bakre del av hoven særlig på bløtt underlag. Natural balance sko i seg selv (letter overrullingen) reduserer ikke trykket på hovsenebeinet.
Medisinsk behandling
Injeksjon av hovleddet med kortison bedrer tilstanden hos 1/3 av hestene. For dem som ikke hjelpes hovleddsinjeksjoner, fenylbutazon og sykebeslag, vil kortisoninjeksjon direkte til hovsenebeinsbursaen (bursa podotrochlearis) gi symptomfrihet for 80% av hester i opptil 4 måneder.
Intravenøs injeksjon med Tildren vil hemme de cellene som bryter ned beinvev (osteoklaster) og er et velkjent produkt til behandling av hovsenebeinsbetennelse.
Langsiktig prognose
Selv om hesten hjelpes med kortisoninjeksjoner i ledd eller bursa, Tildrenbehandling intravenøst samt hovpleie så kan hesten fortsette å prestere i måneder eller år, men man kommer til et punkt der medisinsk behandling ikke hjelper lengre.
Vedlagte video vil gi et innblikkk i hovsenebeinets plassering og skader på dette beinet. Dog vil andre funn være tilstede som teksten over beskriver, men som ikke beskrives på videoen.
Forus hesteklinikk
André Løkken