Halthetsutredninger

HALTHETSUNDERSØKELSER HOS HEST

Påkjenninger, overbelastninger eller skader kan forårsake halthet hos enhver hest, også på hester uten synlige eksteriøre feil. Når en halthet oppstår bør en ta kontakt med veterinær snarest. En tidlig undersøkelse og diagnose , kan spare deg som eier for tid, penger, og frustrasjon ved at man får behandlet problemet med en gang. Tidlig diagnose og behandling kan forebygge ytterligere skader. Målsettingen for en tidlig behandling er å sørge for at små problemer ikke blir til store og mer alvorlige lidelser. En langvarig og ubehandlet halthet på ett bein vil desverre ofte påføre skader på ett eller flere andre bein.

Halthetsundersøkelser er vanlig rutine ved ” helsjekk ” for kjøp og salg av hest. Hvis du har funnet en hest du lurer på om du skal kjøpe anbefales det å be en heste-praktiserende veterinær foreta en kjøp/ salgsundersøkelse FØR du kjøper hesten. På den måten kan du få vite om helsen til hesten, og også få vite om eventuelle potensielle problemer. Når du vet mer om hesten, blir du bedre i stand til å ta en fornuftig og korrekt beslutning om kjøp / ikke kjøp.

HALTHETSUNDERSØKELSER HOS HEST
SKJEMATISK FREMSTILLING

SKJEMATISK FREMSTILLING
AV FRISKE LEDD

SKJEMATISK FREMSTILLING
AV BETENTE LEDD

SKJEMATISK FREMSTILLING AV
MEDISINSK BEHANDLING

Definisjon på halthet

Halthet er enhver forandring i hestens måte å bevege seg på. Slike endringer kan skyldes smerter i nakken, mankeregionen, skuldrene, ryggen, krysset, hoftene, bena eller høvene. Identifikasjon av årsaken til smerten er helt vesentlig for å få gitt korrekt behandling.

Undersøkelsesprosedyrer

Veterinærer har særskilte systemer når de skal utføre en halthetsundersøkelse, avhengig av årsakene for undersøkelsen. Det finnes flere prosedyrer, men felles for dem alle er:

1. Sykehistorie. Veterinæren stiller heste eier spørsmål om bruken av hesten, om evt. tidligere skader, og hva som ser ut til å være problemet nå. Hvor lenge har problemet vart, og hva forventer en at hesten skal gjøre fremover (konkurranse eller hobbyhest osv).

2. Betrakte hesten i ro. Veterinæren ser på eksteriøret, balansen, hvordan står hesten på bena, belaster den alle 4 beina likt, eller ” peker” den med et bein osv. En ser også etter tegn på skader, overbelastning eller forøket fylning i ledd.

3. Betrakte hesten i bevegelse. Veterinæren får mønstret hesten i skritt og i trav. En ser på hesten forfra, bakfra, og gjerne også fra siden for å merke seg evt. endringer i bevegelsene. En ser om hesten ” padler” , om den setter hele hoven ned i bakken, om den er ” framføringshalt” dvs. har en kortere steg-lengde på ett bein sammenlignet med det andre, eller om den er ”støttehalt” dvs. tråkker ned med forskjellig tyngde på bena. Noen ganger kan det være nødvendig å se hesten longert i volte, evt. med rytter. Traverhester kan det være fornuftig å se bli kjørt i banen.

4. Klinisk undersøkelse. Veterinæren kjenner på hesten, undersøker musklene, ledd, skjelett, og sener for å se etter tegn på smerte, forøket varme, hevelser, fylling i ledd eller andre forandringer.

5. Visitering av høver. Veterinæren undersøker høvene med en tang og ser om hesten viser smerte når en klemmer denne tanga på hoven. En frisk hest har ikke vondt når en visiterer hoven.

6. Bøyeprøver. Veterinæren holder benet til hesten i en bøyd stilling en liten stund, for så å slippe. Når hesten så traver vekk ser veterinæren etter tegn på smerte, halthet eller unormale bevegelsesmåter. En bøyeprøve kan gjøre en halthet mer tydelig. Ett friskt ledd vil alltid tåle en bøyeprøve og en veterinær kan ikke skade en hest med bøyeprøver.

7. Blodprøver. Ved enkelte tilfeller kan en ta blodprøver. Disse kan vise f.eks. hestens muskelverdier, og en kan også undersøke om hesten har fått smertestillende medisiner.

Diagnostiske metoder

Etter en grundig klinisk undersøkelse av hesten kan det være nødvendig å bruke diagnostiske metoder for å finne ut nøyaktig hvor smerten sitter og årsaken til haltheten. En kan ikke behandle en halthet effektivt uten en eksakt diagnose. Hvis den kliniske undersøkelsen viser at hesten har en halthet, kan det hende veterinæren anbefaler ytterligere tester som f.eks. lokalbedøvelse av enten en nerve, et område eller et ledd. I tillegg kan det bli nødvendig med ultralydundersøkelse, røntgen, scintigrafi, arthroskopi, evt. laboratorieprøver.

Lokalbedøvelse, diagnostiske injeksjoner: Disse bedøvelsene er kanskje den viktigste metoden for å finne en halthetsårsak. Veterinæren bedøver område for område / ledd for ledd inntil hovedhaltheten er borte. På en slik måte finner en stedet der smerten sitter. Ofte ser en at dersom en bedøver bort et svært smertefullt ledd, kan en etter dette finne andre smertefulle ledd som ikke viste symptomer før lokalbedøvelse av det mest smertefulle leddet. Dette er et svært viktig moment som av og til gjør halthetsdiagnostikk til en utfordrende oppgave.

Røntgen:
Røntgen bilder er nyttige i å identifisere skader eller forandringer i beinvev. Røntgenbilder bør undersøkes av erfarne hestepraktiserende veterinærer, da ikke alle forandringer betyr skade eller sykdom. Røntgenbilder gir begrenset informasjon om bløtvevstrukturer som sener, ligamenter, eller strukturer inni ledd, som er den vanligste kilden til en halthet. På enkelte hesteraser, der visse lidelser er vanlig forekommende, anbefales røntgen ved kjøp / salg.

Scintigrafi:
I Sverige finnes det mulighet for undersøkelse med scintigrafi, og vi regner med at NVH i Oslo kommer til å få dette snart. Ved denne undersøkelsen sprøytes et radioaktiv stoff inn i hesten. Dette vil bli oppkonsentrert i områder der det er sykdom / skade / betennelse. Det tas bilde med gammakamera som viser ulike farger, og en kan da se strukturer og evt. forandinger som ellers er vanskelig å diagnostisere.

Artroskopi:
Dette er et kirurgisk inngrep, der hesten gis narkose, og en kikker inn i leddet med et artroskop (kikkhullskamera). På denne måten får en undersøkt leddkapselen (eller seneskjeden) innenfra. Bruk av artroskop kan enkelte ganger være den eneste måten en kan å få stilt en diagnose.

Ultralyd:

Dette apparat er egnet til å se på bløtvevsstrukturer som sener og ligamenter.

Laboratorieprøver: Noen ganger sender veterinæren leddvæske, seneskjedevæske eller vevsprøver til laboratoriet for nærmere undersøkelse. Ved mistanke om infeksiøs betennelse er dette viktig å utføre tildigst mulig.

Halthetsskalaen

Fordi alle hester er ulike i fremtreden og i prestasjoner kan det å vurdere halthet være en utfordring. Erfarne travtrenere og ryttere vil ofte oppdage små forandringer i bevegelsesmåten til hesten, noen ganger før de er synlige for en som ser på hesten. Haltheter graderes etter et spesielt system. Dette for å hjelpe både kommunikasjonen mellom både eier og veterinær , imellom veterinærer og vedrørende en journalføring. Gradene går fra 0 til 5, der 0 grader betyr at hesten er uhalt, og der 5 grader betyr at hesten ikke tar støtte på foten i det hele tatt.

Retningslinjene er slik:
0:uhalt under alle forhold

1:haltheten er vanskelig å oppdage, ikke tilstede hele tiden
( som regel ikke synlig for andre enn veterinær)

2:haltheten er vanskelig å oppdage i skritt eller på rett linje i trav,
men tydelig tilstede under noen forhold ( f.eks.: på volte, hardt underlag)

3:haltheten er tydelig tilstede i trav

4:haltheten er tydelig tilstede i skritt

5:enten umulig for hesten å forflytte seg, eller at den går på tre bein

Det å betrakte hester i bevegelse
Veterinæren ser på hesten både på mykt og hardt underlag. Dette fordi noen typer haltheter er mer tydelig på den ene typen underlag. Noen ganger er haltheten kun synlig når hesten er under rytter, eller det kan bare være synlig når hesten beveger seg helt fritt. Noen trenger å bli longert for å vise haltheten. En hests skritt og trav kan ofte være avslørende. Ved en langsom gangart som skritt kan en oftere se de små endringer som ikke er så synlige i en raskere gangart. Likevel er det i trav de fleste haltheter best vurderes. Dette fordi trav er en to-takts bevegelse og fordi hestens vekt i trav blir jevnt fordelt på de diagonale beina.

HALTHETSUNDERSØKELSER I FORBINDELSE MED
” HELSJEKK, KJØP/ SALGSUNDERSØKELSER

Hva får en vite?
Ved ethvert kjøp og salg av hest anbefales en veterinær undersøkelse, der halthetsundersøkelse er en vesentlig del av undersøkelsen. Det er umulig for en veterinær å si noe eksakt om selve prestasjonene til hesten etter bare en undersøkelse. Men veterinæren vil kunne gi god informasjon om en evt halthet som allerede er tilstede , eller om potensielle problemer som kan føre til en halthet i nærmeste fremtid. En vurderer da eksteriør / anatomi, bevegelsesmåter, sykehistorie, tidligere bruk og evt nåværende lidelser eller skader. Hvor omfattende kjøp/ salgsundersøkelsene skal være bestemmes i fellesskap mellom eier og veterinær. Verdi, hva en ønsker å bruke hesten til, langsiktige mål for hesten, osv kan være med å avgjøre dette. Røntgen ,ultralyd, og andre tester gir et mer utfyllende bilde av hestens tilstand, men øker også kostnaden på undersøkelsen.

Det viktigste spørsmålet du får fra din veterinær er: Hva er dine planer med denne hesten? Veterinæren din vil da vurdere eksteriør, bevegelser, og medisinske funn mot type hest og hva en forventer dette individet skal gjøre. En hest som skal brukes til tur ridning vil en da sette andre krav til enn en som skal konkurrere i sprang eller dressur eller løp.

Halthetsvurdering
Ved en kjøps-salgsundersøkelse vil veterinæren avgjøre
hovedsakelig to ting:

1.
Er hesten halt nå, eller ser en tegn på skade eller sykdom som bør undersøkes nærmere?

2.
Hva er sannsynligheten for at hesten skal fortsette å kunne brukes til det den er tenkt til? Her vurderes alder, helse, forventet prestasjonsnivå, eksteriør og tidligere bruk. Veterinæren vil informere eier om relevante fakta og risiko, og eier / kjøper kan da avgjøre om han/ hun ønsker å kjøpe hesten.

Begrensninger på kjøps-salgsundersøkelser
Det er viktig å huske på at selv om halthetsundersøkelsen viser at hesten er uhalt og ikke har noen tegn på skade eller sykdom finnes det ingen garanti for at hesten ikke har noe problem. Det er mange faktorer som påvirker en hests holdbarhet, både på kort sikt og på lang sikt. Noen av disse er:

· eksteriør, beinstilling (” confirmation” )
· hov stell
· bruk av beskyttelse, senebeskyttere
· tilridning, trening av hesten, inkludert oppvarming,   nedskritting
· type trening, måten en trener på
· alder
· underlag der hesten brukes
· sykdom eller skade
· arvelige disponeringer
· andre

Halthet kan være en komplisert og ha mange mulige årsaker. Dersom du mistenker ett problem, slutt å ri eller kjøre hesten din og søk råd hos veterinær tidlig. Ved å få diagnostisert skaden tidlig og behandlet den tidlig reduserer du faren for ytterligere skade på hesten din, og du vil bli belønnet med bedre prestasjoner og forlenge holdbarheten til hesten.

(Kilde: Bayer / AAEP)