Vaksinasjon av hest

Vaksinasjon av hest
Det er i de fleste tilfeller både lettere og bedre å forebygge enn å behandle sykdom. Vaksinasjon er en måte å stimulere immunforsvaret på slik at det er mer forberedt på å bekjempe en reell infeksjon. Hester transporteres i større grad nå enn tidligere, både i forbindelse med trening, konkurranse, stutterivirksomhet, kjøp og salg. Da er risikoen for smitte også økende.
I det følgende vil de vanligste sykdommer hest vaksineres mot bli gjennomgått.

Vanlige prinsipper for vaksinasjon
De to første dosene kalles grunnimmunisering eller grunnvaksine.
Første dose gir respons i antistoffer og cellesvar (lymfocytter) innen ca 2 uker.
Andre dose etter 4-6 uker gir en booster (sterkere økning) i samme immunsvar.

Tredje dose kalles revaksinering og sørger for å opprettholde et visst nivå at antistoffer og trigger celleresponsen med jevne mellomrom. Avhengig av type vaksine og effektivitet er revaksinasjonsintervallet forskjellig.

Vaksine skal kun gis til friske hester. I dagene etter vaksinering er det viktig med rolig trening. Enkelte hester kan få forbigående hevelse på injeksjonsstedet. I sjeldne tilfeller mer alvorlige komplikasjoner.

Virusinfeksjoner 

Virusinfeksjoner i øvre luftveier er svært vanlig på hest. Hvilke virus som er involvert kan være forskjellig. De vanligste er influensavirus og herpesvirus, men også rhinovirus og adenovirus finnes. På unghester er det i tillegg et syndrom som kalles Inflammatory Airway Disease (IAD). Bakterielle infeksjoner er vanligvis ikke primærårsak, men kommer gjerne som sekundærinfeksjon når virus har svekket luftveienes motstandsdyktighet mot mikroorganismer. Kverke (Streptococcus Equi ssp. Equi) er en av de alvorligste blant bakteriene, men også andre streptokokkinfeksjoner, Pasturella sp. og Actinobacillus sp. m.fl. kan påvises.

Hva kan vi forebygge?

Hesteinfluensa (Equine Influenza Virus, EIV)

Hvorfor?
Influensavirus angriper cellene med flimmerhår (cilier) i øvre og nedre luftveier (fra nese til lunger). Flimmerhårene forsvinner i løpet av noen få dager (4-6 dager) og dermed er en av luftveienes beste forsvarsmekanismer svært svekket.
Virus spres lett med aerosoler (dråpesmitte) fra hest til hest, og er vanskelig å stoppe på en stall. Hestene får symptomer av ulik karakter, og kan være ute av stand til å trenes, eller fungerer svært dårlig i trening i en periode.

Symptomer
Feber, tørrhoste, blank eller pussaktig neseflod, forstørrede lymfeknuter, rask spredning til andre hester, nedsatt prestasjon og ømme muskler. Ofte høyere forekomst på unge hester.

Sykdomsforløp
Inkubasjonstid 1-3 dager (tid fra smitte til første symptom)
Feber (opptil 4-5 dager)
Neseflod
Muskelsmerter (uvillighet til å bevege seg)
Tørrhoste (kan vare flere uker etter andre symptomer er borte)
Går over uten medisinsk behandling, dersom sekundærinfeksjoner ikke er tilstede.

Når?
Influensa kan forekomme gjennom hele året, men når nye unghester introduseres til trenerstall på høsten, eller når hesten blir utsatt for mye kulde, fuktighet og hard trening svekkes immunforsvaret generelt og virusene får lettere innpass.

Hestesportorganisasjonenes regelverk pr. 7.apr. 2016. 

Det Norske Travselskap (DNT) – gjelder også ponniløp.
Grunnvaksine: 21-92 dagers mellomrom mellom 1. og 2. vaksine. Første gang etter fylte 3 måneder.
Revaksinering: Hver 12 måned (365 dager), men godtar 1 måned (31 dager) over.
Karenstid før start: 96 timer

Det Norske Rytterforbund (NRYF)
Grunnvaksine: 21-92 dager mellom 1. og 2. vaksine.
Revaksinering: Årlig med maksimum 365 dagers intervall.
Karenstid: Minimum 7 dager fra siste vaksine til start/ankomst på konkurranseområdet.

Det Internasjonale Rytterforbund (Fédération Equestre Internationale, FEI)
Grunnvaksine: 21-92 dager mellom 1. og 2. vaksine.
Første revaksinering: Innen 7 måneder etter 2. vaksine.
Revaksinering: Årlig med maksimum 365 dager etter siste vaksine. Siste vaksine må imidlertid være gitt i løpet av de siste 6 måneder (+21 dager) før start/ankomst på konkurranseområdet.
Karenstid: Minimum 7 dager fra siste vaksine til start/ankomst på konkurranseområdet.

Dersom hesten var korrekt grunnvaksinert etter reglene gjeldende fram til 1. Januar 2005, trenger den ikke påbegynne ny grunnvaksine med tre injeksjoner, så lenge de ikke har oversteget ett års intervaller i tiden etter.

Den Norske Jockeyklubb
Grunnvaksine: 21-92 dager mellom 1. og 2. vaksine.
150-215 dager mellom 2. og 3 vaksine.
Revaksinering: Årlig med maksimum 365 dagers intervall.
Karenstid før start: 96 timer.

Herpesvirus (Equine Herpes Virus, EHV-1, EHV-4, EHV-2)

Hvorfor?
Det er flere typer herpesvirus som angriper hest. De vanligste er EHV-1 og EHV-4. EHV-1 kan gi luftveissymptomer, abort og lammelser. EHV-4 gir bare luftveissymptomer, men er nært beslektet med EHV-1. EHV-2 gir også luftveissymptomer, men oftest på føll. EHV-1 som kalles abortvirus gir abort i sen drektighet, og kan gi store økonomiske konsekvenser i enkelte tilfeller. I tillegg gir abort økt fare for livmorbetennelse (metritt). Den varianten av EHV-1 som gir lammelse infiserer blodkarene i sentralnervesystemet.

Symptomer
o Luftveissymptomer
o Ligner influensa men er ofte mindre alvorlig og mindre smittsomt
o Feber
o Blank neseflod
o Hovne lymfeknuter
o Sekundære bakterieinfeksjoner og mulig lungebetennelse
o Abort
o Abort i sen drektighet
o Risoko for livmorbetennelse i ettertid
o Lammelse
o Nedstemthet
o Ataksi i bakparten (ustøhet)
o Kan bli liggende

Sykdomsforløp
Luftveier:
Inkubasjonstid 2-10 dager.
Formering i øvre luftveier og lymfeknuter.
Symptomene som nevnt over kommer og varer i ca. 2 uker hvis komplikasjoner ikke oppstår.
Herpesrvirus legger seg latent i nervebanene og kan reaktiveres i stressituasjoner seinere.

Abort:
Oppstår i sen drektighet. Virus kan enten bli reaktivert, eller det kan være en nyinfeksjon. Virusene spres til blodkarene i morkaken, og gir betennelse i dem. Blodtilførselen til fosteret blir dårlig, og hoppa aborterer. DET ABORTERTE FOSTERET OG FOSTERHINNENE ER SVÆRT SMITTSOMT.
Hopper som har abortert en gang trenger ikke få nedsatt fruktbarhet eller abortere på nytt.

Lammelse:
Kan komme i forbindelse med utbrudd av abort eller respirasjonsproblemer.

Forebygging
Foruten isolasjon av syke dyr og karantenetid på hester som blir introdusert til stallen er vaksinasjon aktuelt. Aborterte foster og fosterhinner skal behandles med forsiktighet, med hansker og destrueres på forsvarlig måte for å hindre smittespredning.

Vaksinasjon gjøres i hovedsak mot abort på drektige hopper, dvs. mot EHV-1.
Siden det er abort i sen drektighet som ar vanligst anbefales vaksinering i 5. 7. og 9. drektighetsmåned.
Vaksine mot herpesvirus på hest er ikke registrert i Norge, men kan tas inn på spesielt godgjenningsfritak som Equip EHV 1,4 Vet. Indikasjonen for denne vaksinen er å redusere forekomst av luftveissymptomer og abort forårsaket av EHV 1 og 4.

Bakterielle infeksjoner

Stivkrampe (Tetanus)

Hvorfor?
Bakterien Clostridium tetani produserer et giftstoff (tetanustoksin) som påvirker sentralnervesystemet (CNS). Det betyr at dyret får mange ukontrollerte muskelsammentrekninger. Bakterien finnes i avføring, jord og miljø. Den krever et anaerobt miljø (uten oksygen) og vokser spesielt godt i stikksår der det ikke komme luft til.

Symptomer
o Stivhet i muskulatur
o Tredje øyelokk sklir fram
o Unormal blinking med øynene
o Stivhet i kjevemuskulatur slik at hesten ikke klarer å spise
o Løftet hale
o Utvidete nesebor
o I verste fall kan hesten bli liggende og dø pga respirasjonsproblemer

Hvilke hester kan få det?
Hester i alle aldre og alle raser kan få stivkrampe. I de fleste tilfeller er et stikksår eller store sår involvert. Operasjoner i felt kan også gi en økt risiko.

Forebygging
For å forebygge mot stivkrampe bør hesten ha en grunnvaksine, og revaksinering hvert 2. år.
Tetanusvaksinering gis i kombinasjonsvaksiner med influensa.

Dersom hesten ikke er vaksinert tidligere bør dette gjøres snarest ved større sårskade, muskelskade, dype hovbyller eller lignende.

Annen behandling mot stivkrampe er antitoksin (spesifikke antistoffer mot toksinet) som nøytraliserer toksinet slik at det ikke får virke på CNS

Soppinfeksjoner

Ringorm (Dermatofytose)

Hvorfor?
Ringorm er en hudsykdom som forårsakes av soppene Microsporum sp. eller Tricophyton sp. Soppene overføres gjerne fra dyr til dyr med utstyr, men kan også smitte direkte. De angriper øvre lag i huden og hårene. Det kan ta opptil 4 uker fra smitte til symptomer oppstår. Unghester blir oftest angrepet. Lesjonene kan bli væskende og bakterielt infiserte.

Symptomer
o I tidlig fase reiser hårene seg i små områder på 1-2 cm i diameter
o Deretter kommer håravfall, flass, avskalling.
o Lesjonene som oppstår er sirkulære og aktive i periferien. I midten kan det være fullstendig håravfall, og hårene kan begynne å komme tilbake før lesjonen blir avgrenset perifert.
o Lesjonene kan smelte sammen til større områder.
o Ofte sees ringorm i salleiet eller under seletøy.
o Kløe kan av og til observeres i tidlig fase.

Diagnostisering
Selv om lesjonene og forandringene kan synes ganske karakteristiske, vil man få endelig diagnose først ved dyrking.

Forebygging
Vær nøye med å holde utstyr reint.
La hver hest ha sine egne børster og eget utstyr.
Vask/desinfiser børster og utstyr med jevne mellomrom i f. eks Virkon S®.

Vaksinering ved større utbrudd eller gjentagende tilfeller.
Kilde: Hestepraktiserende veterinærers forening