Føllsykdommer:
Det nyfødte føll er følsomt og utsatt for ulike infeksjoner fra øvre luftveier, tarmsystem og navleregion. Symptomene kommer ofte fra andre levedøgn, og viser seg som en allmenn blodforgiftning. Føllet suger dårlig eller slutter helt å suge hoppa. Siden vil symptomer fra de ulike organsystemene som blir angrepet vise seg. Føllet kan ha vanskelig for å stå eller står med senket hode og et sløvt blikk.. Det er viktig å stille en diagnose på et tidlig tidspunkt og komme raskt i gang med behandlingen. Symptomene er i føllets første leveuke lite spesifikke og viser seg ofte kun ved forandret adferd. Ved bruk av blodprøver i diagnostikken vil en tidlig i sykdomsfasen kunne se om føllet har en infeksjon.
I det følgende beskrives noen viktige forhold i forkant av føllsesongen.
”HUSKELISTE”
FOR DET NYFØDTE FØLL: Vekt:
40-60 kilo hos det nyfødte føll. Det vil ha en daglig tilvekst på 1-2 kg og vil ha doblet sin vekt i løpet av den første måneden.
Oppførsel:
Normalt brystleie, løfter hodet av seg selv
Navleregion:
Bør desinfiseres med 5% klorhexidin eller jodosanvann eller jodsprit
daglig i 10 dager.
Slimhinner:
Normal rosa farge.
Råmelksinntak:
Føllet bør i løpet av 2-4 timer
ha fått i seg den første råmelka. (Se senere)
Avføring:
Det er viktig å se at tarmbeket (avføring føllet får i løpet av drektigheten etter fordøyelse av bl.a. fostervannsvæske) har kommet. Råmelk stimulerer til avgang av tarmbeket, men grunnet dens leireaktige konsistens kan det være vanskelig å få ut. Klyster, væskebehandling og evt. bruk av en spesiell tang beregnet for dette formål kan nyttes for å evakuere dette.
Temperatur:
Opp til 38,5 grader defineres ofte som normalt
Normale observasjoner hos det nyfødte føll
Sugerefleks: 5 til 10 min
Kan stå: 1 til 3 timer
Kan suge: 2 til 4 timer
Puls: 70 til 100 per min
Pust: 20 til 40 per min
RÅMELK
Da fosterhinnene består av 6 lag, vil det ikke komme antistoffer fra mordyret over til føllet i løpet av drektighetstiden, og føllet er helt avhengig av å få tilført disse, via råmelka i løpet av de første levetimer. Tilførsel av råmelk bør skje innen føllets 12 første levetimer og er meget viktig for å sikre føllets motstand mot infeksjoner.
Da er bakerste del av tynntarmen ”åpen” for opptak av immunstoffene i råmelka, men den er også åpen for bakterier!
Med andre ord er det viktig å sikre optimal hygiene – alt fra rengjøring av hoppas jur til bokshygiene og hygiene på evt. melkeflasker etc.
Det er av største betydning å se at føllet svelger melken – ikke bare patter! Derfor er det viktig å også observere juret på hoppa. Virker det sprengt eller tømmes det? Svikt i passiv overføring av immunstoffer fra råmelka til føllet er den viktigste årsaken til infeksjoner hos føll yngre enn 2 uker.
RÅMELKAS BESKAFFENHET:
Dess gulere og klebrigere råmelka er dess bedre er det. Det produseres totalt 1,5 til 2 liter råmelk.
Anbefaling:
En bør gi 1 liter råmelk fordelt på fire timer med foring hver time.
Melking:
Dersom føllet ikke patter selv, kan hoppa håndmelkes (eller en kan bruke amme-pumpe fra apoteket). Utmelking: 2-3 dl hver gang.
Det er ikke sikkert at hoppas råmelk er av god kvalitet (skal ha spesifikk vekt > 1.060) og da vil føllet totalt sett få i seg for lite immunstoffer.
Derfor kan være en fordel å ha fryst ned råmelk av god kvalitet fra tidligere slik at denne kan brukes ved behov. Det er ikke alltid morens råmelk er like god. Moren kan sågar ha dødd i fødselen. Man kan ta inntil 2 dl fra en hoppe uten konsekvenser for hoppas eget føll. Det er viktig at melka fryses ned i små beholdere, slik at den kan tines i romtemperatur eller i vannbad. Tinetemperaturen skal ikke overstige 38 grader, da proteinene vil koagulere (som eggehvite som blir kokt eller stekt).
Man kan gi råmelk fra ku, men dette er et dårligere alternativ. Det bør gis 4 liter av råmelka og i tillegg bør den fortynnes en del og tilsettes noe laktose (melkesukker).
Det finnes test-kit for å vite om føllet har fått i seg nok råmelk. Ved å ta en blod-prøve kan man se om føllet har nok antistoffer, eller om det trenger tilførsel av slike. Dette kan gjøres ved ca. 12 timers alder for å vite om det skal gis mer råmelk, eller senere for å vite om man skal gi plasma. Selve testen koster hos oss ca. 250 + mva.
Testresultater deles inn i 3 hovedgrupper:
< 400 mg/dl, 400 – 800 mg/dl og > 800 mg/dl. En bør gi ekstra råmelk dersom mengden immunstoffer er < 400 mg/dl, evt. plasma dersom føllet er eldre enn 24 timer
Nedfrosset eller fersk blodplasma foretrekkes til føll eldre enn 18-24 timer. Det gis intravenøst og man trenger relativt store mengder blod for å få en relativt liten ekstra mengde immunstoffer i føllet. Ved tilførsel av plasma gis 20-40 ml per. kg levende vekt. Det vil si 1-2 liter til et 50 kilos føll.
Man bør dog ikke gi mer enn 2 liter plasma per døgn. Det er anbefalt å måle immunstoffmengden hos føllet etter den første plasmaoverføringen.
Vi fører også føll-diett /melkeerstatning til føll som har mistet moren etc. Dette heter Mares Milk og Foal starter.
Mares Milk gis til nyfødte føll samtidig med at de hele tiden har fri tilgang til dette. Foal starter kan gis til føll opp til 3 måneders alder. Den gir ekstra kalorier til føll som får lite melk fra moren og sikrer tilførsel av essensielle mineraler slik er viktig for den videre vekst.
SYKDOM HOS FØLL:
1. Immunsvikt opptrer dersom føllet har fått i seg lite eller ingen immun-stoffer.
2. Blodforgiftning (sepsis) opptrer gjerne ved navleinfeksjoner og det er derfor viktig å ta seg tid til å kjenne om denne blir betent og reingjøre dette området like etter fødsel og daglig den første uka. Det er også viktig å sørge for at boksen er REN og TØRR.
3. For tidlig født føll kan ha utviklet seg i 11 måneder men kan likevel være ikke helt utviklet. Dette kjennetegnes gjerne ved at brusken i øret ikke er sterk og at ørene henger.
4. MAS – mal adjustment syndrome (blir ofte kalt tilpasningsvansker på norsk).
I slike tilfeller ser vi ofte nevrologiske symptomer i tillegg til andre symptomer. Føllet viser ofte disse symptomer først ved 6-24 timers alder. Bakgrunn for denne tilstanden er at det har fått for lite oksygen under føllingen. (navlen har kommet i klem eller det har gått lang tid til foster har bli frigjort fra fosterposen).
5. Bakteriell leddbetennelse opptrer gjerne når føllet er 3-4 dager gamle, men også senere.
Blodforgiftning kan resultere i at bakterier slår seg ned i ett eller flere ledd. Det er viktig at disse føll kommer til behandling ved en klinikk tidlig. Da kan de legges på operasjonsbordet slik at leddene kan skylles med store mengder væske, etterfulgt av en aggressiv lokal og generell antibiotikabehandling.
Enkelte hesteklinikker har pumpe til å skylle ledd og denne egner seg meget godt i behandlingen av infiserte ledd. Ved å ta en leddvæskeprøve og analyse denne, kan det angis en viss prognose basert på antall hvite blodlegemer som finnes i prøven.
6. Føllsyke er et samle-begrep på flere typer infeksjoner og disse kan komme både tidlig og noe seinere i føllets liv. Det er viktig å komme tidlig i gang med behandling av disse infeksjonene. De krever ofte aggressiv og noen ganger mer sofistikert antibakteriell medisinering.
7. Diaré opptrer ofte i forbindelse med føllbrunsten og varer fra to dager opp til en uke. I samråd med veterinær bør det diskuteres behandlingsregime med evt. ormekur, antibiotika, probiotika (zoolac o.l) og evt. elektrolyttilførsel / væskebehandling.
Spesialomsorg for det kritisk syke føll Mange føllsyk-dommer vil kreve intensiv behand-ling og oppfølging. I mange situa-sjoner vil det være gunstig å følge opp føllet på en klinikk ,der vi kan gi fortløpende behandling.
Behandlingen er ofte være tidkrevende, resurskrevende og kostbar. Spesielle tiltak må ofte settes inn med gjentatte laboratorieundersøkelser, antibiotika, krampe-stillende medisin, smertestillende og betennelses – nedsettende medisin, magesår-medisin (da så og si alle syke føll raskt utvikler magesår!!), væskebehandling med glukose og diarébehandling. I noen tilfeller må en behandle med plasmaoverføring fra hoppa eller med nedfrosset plasma fra klinikken.
Kontroll på behandlingen vil være generell allmenntilstand og at føllets vekt skal øke med 1 til 2 kilo per døgn. Hvis vekten ikke øker er behandlingen mislykket.
For dem som ikke føler seg helt komfortable med føllingsperioden, og som ønsker mer informasjon, anbefales boka ”Å få føll – fra hoppas brunst til føllets avvenning”
MAGESÅR HOS FØLL
Hester, og spesielt føll, får lett mage-sår. Syke føll bør derfor behandles for dette. Dersom en ikke forebygger kan magesår være med på å forverre sykdomstilstanden. Behandling består av å gi Antepsin oralt til yngre og Pronutrin i foret til eldre føll. Mavesår medisin som nedsetter syreproduksjon er også aktuelt.