Halthetsundersøkelser hos hest – vurderinger av en hest som halter
Påkjenninger, overbelastninger eller skader kan forårsake halthet hos enhver hest, også på hester uten synlige eksteriør feil. Når en halthet oppstår bør en ta kontakt med veterinær snarest. En tidlig undersøkelse og diagnose, kan spare deg som eier for tid, penger, og frustrasjon ved at man får behandlet problemet med en gang. Tidlig diagnose og behandling kan forebygge ytterligere skader. Målsettingen for en tidlig behandling er å sørge for at små problemer ikke blir til store og mer alvorlige lidelser. En langvarig og ubehandlet halthet på ett bein vil dessverre ofte påføre skader på ett eller flere av de ” friske” beina.
Halthetsundersøkelser gjøres også ved undersøkelser for kjøp og salg av hest. Hvis du har funnet en hest du lurer på om du skal kjøpe anbefales det å be en hestepraktiserende veterinær foreta en kjøp/ salgsundersøkelse FØR du kjøper hesten. På den måten kan du få vite om tilstanden til hesten, og også få vite om eventuelle potensielle problemer. Når du vet mer om hesten , blir du bedre i stand til å ta en fornuftig og korrekt beslutning.
Definisjon på halthet
Halthet er enhver forandring i hestens måte å bevege seg på. Slike endringer kan skyldes smerter i nakken, mankeregionen, skuldrene, ryggen, krysset, hoftene, bena eller høvene. Identifikasjon av årsaken til smerten er helt vesentlig for å få gitt korrekt behandling.
Undersøkelsesprosedyrer
Veterinærer har særskilte systemer når de skal utføre en halthetsundersøkelse, avhengig av årsakene for undersøkelsen. Det finnes flere prosedyrer, men felles for dem alle er:
1. Sykehistorie. Veterinæren stiller hesteeier spørsmål om bruken av hesten, om evt. tidligere skader, og hva som ser ut til å være problemet nå. Hvor lenge har det vart, og hva en forventer at hesten skal gjøre fremover ( konkurranse eller hobbyhest osv).
2. Betrakte hesten i ro. Veterinæren ser på eksteriøret, balansen, hvordan står hesten på bena, belaster den alle 4 beina likt, eller ” peker” den med et bein osv. En ser også etter tegn på skader, overbelastning eller forøket fylning i ledd.
3. Betrakte hesten i bevegelse. Veterinæren får mønstret hesten i skritt og i trav. En ser på hesten forfra, bakfra, og gjerne også fra siden for å merke seg evt endringer i bevegelsene. En ser om hesten ” padler” , om den setter hele hoven ned i bakken, om den er ” framføringshalt” dvs har en kortere steg-lengde på ett bein sammenlignet med det andre, eller om den er ” støttehalt” dvs tråkker ned med forskjellig tyngde på bena. Noen ganger kan det være nødvendig å se hesten på volte, at den blir longert, eller evt med rytter. På travere kan det være nødvendig å se dem bli kjørt i banen.
4. Klinisk undersøkelse. Veterinæren kjenner på hesten, undersøker musklene, ledd, skjelett, og sener for å se etter tegn på smerte, forøket varme, hevelser, fylling i ledd eller andre forandringer.
5. Visitering av høver. Veterinæren undersøker høvene med en tang og ser om hesten viser smerte når en klemmer denne tanga på hoven. En frisk hest har ikke vondt når en visiterer hoven.
6. Bøyeprøver. Veterinæren holder benet til hesten i en bøyd stilling en liten stund, for så å slippe. Når hesten så traver vekk ser veterinæren etter tegn på smerte, halthet eller unormale bevegelsesmåter. En bøyeprøve kan gjøre en halthet mer tydelig. Ett friskt ledd vil alltid tåle en bøyeprøve og en veterinær kan ikke skade en hest med bøyeprøver.
7. Blodprøver. Ved enkelte tilfeller kan en ta blodprøver. Disse kan vise f.eks. hestens muskelverdier, og en kan også få undersøkt om hesten har fått smertestillende medisiner.
Diagnostiske metoder
Etter en grundig klinisk undersøkelse av hesten kan det være nødvendig å bruke diagnostiske metoder for å finne ut nøyaktig HVOR smerten sitter og årsaken til haltheten. En kan ikke behandle en halthet effektivt uten en eksakt diagnose. Hvis den kliniske undersøkelsen viser at hesten har en halthet, kan det hende veterinæren anbefaler ytterligere tester som f.eks. lokalbedøvelse av enten en nerve, et område eller et ledd. I tillegg kan det bli nødvendig med ultralydundersøkelse , røntgen, scintigrafi, arthroskopi, og til slutt evt laboratorieprøver.
Lokalbedøvelse, diagnostiske injeksjoner. Disse bedøvelsene er kanskje den viktigste metoden for å finne en halthetsårsak. Som regel arbeider en nedenfra og oppover. En starter da med å bedøve ut hoven. Veterinæren fortsetter å bedøve område for område og ledd for ledd inntil haltheten er borte. På en slik måte finner en stedet der smerten sitter. En slik diagnostikk kan også si noe om smerten er mulig å behandle.
Røntgen. Røntgen bilder er nyttige i å identifisere skader eller forandringer på skjellett (beinvev). Røntgen bilder bør undersøkes av erfarne hestepraktiserende veterinærer, siden ikke alle forandringer betyr skade eller sykdom. Røntgen bilder gir begrenset informasjon om bløtvevs strukturer som sener, ligamenter, eller strukturer inni ledd, som er den vanligste kilden til en halthet. På enkelte hesteraser, der visse lidelser er vanlig forekommende anbefales røntgen også ved kjøp/ salg.
Scintigrafi. I Sverige finnes det mulighet for undersøkelse med scintigrafi, og vi regner med at NVH i Oslo kommer til å få dette snart. En injiserer en radioaktiv isotop i et blodkar på hesten. Disse vil bli oppkonsentrert i område der det er sykdom / skade. En tar bilde med gammakamera som viser ulike farger, og en kan da få sett på strukturer og evt forandinger som ellers ikke er synlige.
Arthroskopi. Dette er et kirurgisk inngrep, dvs en gir hesten narkose, og kikker inn i leddet med et arthroskop (kikkhullskamera). Slik får en sett inni leddet, og får undersøkt leddkapselen eller seneskjeden innenfra. Arthroskopi kan enkelte ganger være den eneste måten å få stilt en diagnose på.
Ultralyd. Denne metoden er egnet å se på bløtdelsstrukturer som for eksempel seneskader, men kan også være nyttig ved enkelte leddskader.
Laboratorieprøver. Noen ganger sender veterinæren leddvæske, eller seneskjedevæske eller vevsprøver til laboratoriet for nærmere undersøkelser. En kan da se om det er infeksjon eller inflammasjon, to forskjellige typer betennelser.
Halthetskalaen
Fordi alle hester er ulike i fremtreden og i prestasjoner kan det å vurdere halthet være en utfordring. Erfarne ryttere vil ofte oppdage små forandringer i bevegelsesmåten til hesten, noen ganger før de er synlige for en som ser på hesten. Halthet kan som nevnt være så lite som bare en forkortelse av steg-lengde, eller tilstanden kan være så alvorlig at hesten nekter å sette ned foten. Når det er mulig med to så ekstremt forskjellige haltheter, er det blitt utviklet en halthetsgradering av hestepraktiserende veterinærer. Dette for å hjelpe både kommunikasjonen mellom både eier og veterinær , imellom veterinærer og vedrørende en journalføring. Gradene går fra 0 til 5, der 0 grader betyr at hesten er uhalt, og der 5 grader betyr at hesten ikke tar støtte på foten i det hele tatt.
Retningslinjene er slik:
0: uhalt under alle forhold
1: haltheten er vanskelig å oppdage, ikke tilstede hele tiden ( som regel ikke synlig for andre enn veterinær)
2: haltheten er vanskelig å oppdage i skritt eller på rett linje i trav, men tydelig tilstede under noen forhold ( f.eks.: på volte, hardt underlag)
3: haltheten er tydelig tilstede i trav
4:haltheten er tydelig tilstede i skritt
5:enten umulig for hesten å forflytte seg, eller at den går på 3 bein
Mer om det å betrakte hester i bevegelse
Veterinæren ser på hesten både på mykt og hardt underlag. Dette fordi noen typer haltheter er mer tydelig på den ene typen underlag. Noen ganger er haltheten kun synlig når hesten er under rytter, eller det kan bare være synlig når hesten beveger seg helt fritt. Noen trenger å bli longert for å vise haltheten.
En hests skritt og trav kan ofte være avslørende. Ved en langsom gangart som skritt kan en oftere se de små endringer som ikke er så synlige i en raskere gangart. Likevel er det i trav de fleste haltheter best vurderes. Dette fordi trav er en to-takts bevegelse og fordi hestens vekt i trav blir jevnt fordelt på de diagonale beina.
Halthetsundersøkelser i forbindelse med ” helsjekk, kjøp/ salgsundersøkelser”
Hva får en vite?
Ved ethvert kjøp og salg av hest anbefales en veterinær undersøkelse, der halthetsundersøkelse er en vesentlig del av undersøkelsen. Det er umulig for en veterinær å si noe eksakt om selve prestasjonene til hesten etter bare en undersøkelse. Men veterinæren vil kunne gi god informasjon om en evt halthet som allerede er tilstede , eller om potensielle problemer som kan føre til en halthet i nærmeste fremtid. En vurderer da eksteriør / anatomi, bevegelsesmåter, sykehistorie, tidligere bruk og evt nåværende lidelser eller skader. Hvor omfattende kjøp/ salgsundersøkelsene skal være bestemmes i fellesskap mellom eier og veterinær. Verdi, hva en ønsker å bruke hesten til, langsiktige mål for hesten, osv kan være med å avgjøre dette. Røntgen ,ultralyd, og andre tester gir et mer utfyllende bilde av hestens tilstand, men øker også kostnaden på undersøkelsen.
Det viktigste spørsmålet du får fra din veterinær er: Hva er dine planer med denne hesten? Veterinæren din vil da vurdere eksteriør, bevegelser, og medisinske funn mot type hest og hva en forventer dette individet skal gjøre. En hest som skal brukes til tur ridning vil en da sette andre krav til enn en som skal konkurrere i sprang eller dressur eller løp.
Halthetsvurdering
Ved en kjøp-salgsundersøkelse vil veterinæren avgjøre hovedsakelig to ting:
1. Er hesten halt nå, eller ser en tegn på skade eller sykdom som bør undersøkes nærmere?
2. Hva er sannsynligheten for at hesten skal fortsette å kunne brukes til det den er tenkt til? Her vurderes alder, helse, forventet prestasjonsnivå, eksteriør og tidligere bruk. Veterinæren vil informere eier om relevante fakta og risiko, og eier / kjøper kan da avgjøre om han/ hun ønsker å kjøpe hesten.
Begrensninger på kjøp-salgsundersøkelser
Det er viktig å huske på at selv om halthetsundersøkelsen viser at hesten er uhalt og ikke har noen tegn på skade eller sykdom finnes det ingen garanti for at hesten ikke har noe problem. Det er mange faktorer som påvirker en hests holdbarhet, både på kort sikt og på lang sikt. Noen av disse er:
• eksteriør, beinstilling (”confirmation” )
• hov stell
• bruk av beskyttelse, senebeskyttere
• tilridning, trening av hesten, inkludert oppvarming, nedskritting
• type trening, måten en trener på
• alder
• underlag der hesten brukes
• sykdom eller skade
• arvelige disponeringer
• andre
For at veterinæren skal kunne bedømme hesten på riktigste mulig måte bør hesten være trent, frisk og i bruk til det den er tenkt til. Hester som har fått ro over lengre tid vil alltid være vanskeligere å undersøke . Ett alternativ er da å få hesten på prøve, ri den og så få den undersøkt på nytt etter 30-60 dager i bruk. Avhengig av hestens verdi vil en slik løsning ofte være hensiktsmessig.
Godt ” hestehold”
Halthet kan være en komplisert tilstand, med mange mulige årsaker. Vær en bevisst hesteeier! Dersom du mistenker ett problem, avventer du å ri eller kjøre med hesten din og søk råd hos veterinær raskt. Ved å få diagnostisert skaden raskt og behandlet den raskt reduserer du faren for ytterligere skade på hesten, og du vil bli belønnet med bedre prestasjoner fra hesten din. I tillegg kan du da forlenge holdbarheten til hesten.