Skip to content

Analyse av Grovfôr til Hest

Analyse av Grovfôr til Hest

Hesten er tilpasset et liv som graseter. Dette gjør at grovfôret bør utgjøre en stor andel av hestens totale fôrrasjon.

Det er anbefalt: 1,5 kg TS med grovfôr per 100 kg hest. 1 kg TS med grovfôr per 100 kg hest er et absolutt minimum.

For hest som produserer enten i form av drektighet, melkeproduksjon eller arbeid er ofte ikke grovfôr alene nok. Hvor mye kraftfôr en hest skal ha avhenger mye av kvaliteten på grov-ôret. Den beste måten å få vurdert kvaliteten, er å få grovfôret analysert.

For grovfôr basert på vanlig eng, gjøres en vanlig energi proteinanalyse raskt ved hjelp av NIR-teknikk.

Tørrstoff (TS %)

Grovfôr består av tørrstoff og vann. All næring sitter i tørrstoffet. Tørrstoffprosenten har derfor stor betydning for hvor mange kg grovfôr en hest skal tildeles i en fôrrasjon.

Eks: En hest skal ha 4 forenheterhest (FEh) fra grovfôr hvor energinnholdet er 0,64 FEh pr. kg TS.

10 kg fôr med 50% TS (rundball med surfôr/ensilage) gir 5 kg TS og 5 kg vann. 10 kg fôr med 84% TS (høy) gir 8,4 kg TS og 1,6 kg vann.

1 kg TS behøver da hesten: Surfôr/ensilage(50 % TS): Høy (84% TS):

4 FEh/ 0,64 = 6,25 6,25 kg TS/ 0,50 = 12,5 kg fôr 6,25 kg TS/ 0,84 = 7,4 kg fôr

FEh

Fôrenheterhest er måleenheten for energikonsentrasjonen pr. kg TS. Det er den som bestemmer kvalitetsklassen på fôret: H1 er beste kvalitet, mens H5 er dårligst kvalitet. Tabell 1 viser inndeling av kvalitetsklassene på grovfôr

Tabell 1: Kvalitetsklasser på grovfôr

Hestenes vedlikeholdsbehov kan regnes ut ved hjelp av formelen: 0,0373 * VEKT0,75

H1

> 0,62

H2

0,58 – 0,62

H3

0,52- 0,57

H4

0,46 – 0,51

H5

< 0,46

Grovfôr til Hest24.03.2009

Dette vil gi for en hest på 500 kg et vedlikeholdsbehov på: 0,0373 * 5000,75 = 3,9 FEh Behovet til trening er vist i Tabell 2

Tabell 2: Hestens energibehov til arbeid

Det vil ikke her bli gått inn på behov til avlshopper eller hest i vekst.

Protein

Proteininnholdet i gras går ned ved sen høsting. Videre lar det seg påvirke av gjødsling og botanisk sammensetning. En frøblanding med kløver vil ha et høyere proteininnhold enn en ren grasblanding. Utskillelse av overflødig protein er energikrevende, og er av den grunn ikke gunstig. En ren grasblanding høstet rundt begynnende blomstring gir ofte mer enn nok protein til hesten. Til avlshopper og unghester kan det derimot være en fordel å høste noe tidligere siden dette gir et høyere proteininnhold.

Hesten kan ikke nyttiggjøre seg alt proteinet i fôret og behovet må derfor ta utgangspunkt i fordøyelig råprotein. Både proteinprosenten og fordøyelig råprotein pr. kg TS blir oppgitt på analysebeviset.

Proteinbehovet til en voksen hest er 80 gram fordøyelig råprotein pr. FEh. Proteinbehovet er høyere til unghest, drektige hopper og hopper som gir melk.. Proteininnholdet i grovfôret er ikke med å bestemme kvalitetsklasse. I Tabell 3 er protein innholdet delt inn fra høyt til lavt etter innhold av fordøyelig råprotein.

Tabell 3: Klassifisering av proteininnhold i grovfôr.

Nautral detergent fiber (NDF)

NDF er en ny analysemetode for fiber. Denne metoden erstatter analysen av trevler. NDF på rundt 60% av TS er vanlig på høy. Til hest er det ønskelig med en større mengde fiber enn til drøvtyggere for å oppnå en optimal fordøyelse. Det er derfor vanlig å høste gras til hest litt senere enn det som er ønskelig for drøvtyggere. Når graset blir for gammelt blir det tungt fordøyelig (mye NDF) og nærings- verdien blir lav. Til hest er det ønskelig med et NDF innhold i grovfôret på 55-65%.

Lett trening

Vedlikehold * 1,25

Hobbyhester

Middels trening

Vedlikehold * 1,50

Dressur og sprang

Hard trening

Vedlikehold * 1,75

Travhester

Intens trening

Vedlikehold * 2,0

Galopphester

Svært høyt

› 115

g ford. råprotein pr kg TS

Høyt

91 – 115

g ford. råprotein pr kg TS

Middels

66 – 90

g ford. råprotein pr kg TS

Lavt

40 – 65

g ford. råprotein pr kg TS

Svært lavt

‹ 40

g ford. råprotein pr kg TS

Mineraler

Formler for vedlikeholdsbehov og behov til trening for noen viktige makromineraler er vist i Tabell 4.

Tabell 4: Behov for ulike makromineraler til hest

Til voksne hester anbefales det å gi et forhold av kalsium:fosfor på: 1,5:1,0 Til hester i vekst er det anbefalt et kalsium:fosfor forhold på: 1,8:1,0

For mikromineraler ligger hestens behov 25% over minimumsnorm. Minmimumsbehovet og maksimal toleransegrense er vist i Tabell 5.

Tabell 5: Behov for ulike mikromineraler til hest

Normalverdien i grovfôret for de ulike mineralene er vist i Tabell 6

Tabell 6: Normalverdi for ulike mineraler i grovfôr

Hygieniske analyser

Hygieniske analyser brukes for å påvise uønskede mikroorganismer, som bakterier, mugg og sopp i grovfôret. Grovfôret skal lukte friskt og bør ikke inneholde støv. Mye støv i høy kan være indikasjon på mugg. Mugg og sopp vil kunne redusere fôropptaket i tillegg til at det kan føre til fordøyelsesrelaterte sykdommer, som f. eks. kolikk. Det er spesielt viktig å ikke gi muggent fôr til drektige hopper. Dette kan føre til at hoppa aborterer.

Tabell 7 og 8 viser maksimale verdier for mugg og sopp i grovfôr som skal brukes til hest.

Tabell 7: Maksimale verdier for ulike mikroorganismer i høy brukt til hest.

Vedlikehold

Arbeid

Kalsium (Ca)

g/dag = 0,04 * vekt

(vedlikehold * FEh ved trening)/ FEh ved hvile

Fosfor (P)

g/dag = 0,022 * vekt

(vedlikehold * FEh ved trening)/ FEh ved hvile

Magnesium (Mg)

Mg/dag = 0,015 * vekt

(vedlikehold * FEh ved trening)/ FEh ved hvile

Vedlikehold (mg/kg TS)

Trening (mg/kg TS)

Maksimal toleransegrense (mg/kgTS)

Kobber (Cu)

10

10

800

Sink (Zn)

40

40

500

Kalsium

2,5 – 5,0

g pr. kg fòr

Fosfor

1,5 – 2,5

g pr. kg fòr

Magnesium

0,6 – 3,0

g pr. kg fòr

Kobber

4 – 10

mg pr. kg fôr

Sink

15 -50

mg pr. kg fôr

Muggsopp

< 5,5

log cfu/g

Gjærsopp

< 5,0

log cfu/g

Aspergillus fumigates

< 2,0

log cfu/g

Vannaktivitet

< 0,75

Totalt antall bakterier

< 8,0

log cfu/g

Tabell 8: Maksimale verdier for ulike mikroorganismer brukt i ensialge til hest

TS lavere enn 35 % TS høyere enn 40 %

En skal være oppmerksom på at fuktige lagringsplasser for høy kan gi muggvekst selv om høyet i utgangspunktet var lagringstørt (TS over 84 %).

Gjæringskvalitet

Gjæringskvalitet er et mål på hvor godt surfôret er konservert. Dette er bare hesiktsmessig på surfôr med TS lavere enn 50%. Et godt gjæret surfôr skal være fritt for smørsyre, mest melkesyre og litt eddiksyre. Et høyt innhold av ammoniakk- N er lite ønskelig. Dette viser at mye protein er brutt ned i gjærings-prosessen.

Hvorfor fôre med mye grovfôr • Grovfôr gir optimal fordøyelse og er forebyggende med tanke på

fordøyelsesrelaterte sykdommer som f. eks kolikk,

krysslammelse og forfangenhet • Energien fra grovfôr kommer fra fiber. Fiber gir en jevnere tilførsel

av energi over lengre tid enn hva stivelse fra kraftfôr vil gjøre. • Grovfôr stimulerer til tygging. Dette gir en økt spyttproduksjon som

er med på å forebygge magesår. • Mye grovfôr gir mindre problemer med tannspisser enn hvis fôrer

med lite grovfôr. • Grovfôr gir hesten metthetsfølelse. • Grovfôr gir tidsfordriv og er med på å forebygge uvaner. • Grovfôr reduserer faren for dehydrering siden fibrene holder på

væske i tykktarmen

Ta kontakt med Eurofins Norsk Matanalyse for mer informasjon: