A
Alanin aminotransferase (ALT)
Økte enzymaktiviteter i serum er en spesifikk indikator på leverskade hos hund og katt. ALT har mindre interesse hos andre dyrearter. ALT avspeiler en betennelsesreaksjon i leverceller (cellenekrose). ALT er derimot ingen test på leverfunksjonen. Økningen i ALT nivåene er mer et resultat av antall affiserte leverceller enn graden av affeksjon. ALT må derfor tolkes med forsiktighet som prognostisk indikator.
Lave verdier og moderat forøkte enzymaktiviteter har ingen klinisk betydning. Varig økt enzymaktivitet (ofte 10x øvre referansegrense) avspeiler en varig, aktiv betennelses-prosess i levercellene som for eksempel ved neoplasi og kronisk aktiv hepatitt.
Alb:Glob (ratio) (A:G)
Beregnet verdi.
Albumin (Alb)
Albumin dannes i leveren. Absolutt hyperalbuminemi antas ikke å forekomme og økninger i albumin konsentrasjonen skyldes vanligvis dehydrering. Lave konsentrasjoner skyldes enten nedsatt syntese (lever) eller unormalt tap (nyrer, tarm, evt. blødning).
Alkalisk fosfatase (AP)
AP utgjøres av en gruppe isoenzymer som produseres hovedsakelig i lever (epitelceller og hepatocytter), benvev (osteoblaster), tarmepitel, nyreepitel og placenta. En økning i total AP aktivitet skyldes allikevel vanligvis enzyminduksjon i leverceller eller osteoblaster. Unge individer i vekst med fysiologisk høy osteoblastaktivitet har høyere AP aktivitet i serum sammenlignet med utvokste, friske individer. Steroider (endogene og eksogene) induserer en økning i den SI(steroidinduserte) AP aktiviteten.
På grunn av kort halveringstid i plasma hos katt sammenlignet med hos hund tillegges selv små økninger i AP aktiviteten hos katt klinisk betydning.
Alkalisk fosfatase-Varmebehandlet (AP-V)
AP-Varmebehandlet (Steroidindusert AP isoenzym)
De ulike isoenzymene av AP viser ulik varmestabilitet, noe som utnyttes for å differensiere mellom kortikosteroid indusert og ikke-kortikosteroid indusert AP. Dersom restaktiviteten etter oppvarming utgjør mindre enn 10 % sammenlignet med aktiviteten før oppvarming foreligger det ingen økning i kortikosteroid indusert AP. Utgjør restaktiviteten etter oppvarming mer enn 30 % er det et uttrykk for økning i kortikosteroid indusert AP.
Amylase (Amy)
Markert forøket aktivitet (>2-3 x øvre referansegrense) er forenlig med akutt pankreatitt, spesielt ved samtidig økt aktivitet for LIPASE. Falske høye verdier kan skyldes hemolyse eller ikterus. Moderat økning i aktiviteten kan skyldes redusert utskillelse over nyrene. Lave verdier kan vanskelig tillegges noen klinisk betydning. Amylase er derfor ikke egnet for å diagnostisere eksokrin pankreasinsuffisiens.
Antinukleære antistoffer (ANA)
Denne testen måler sirkulerende autoantistoffer som er det diagnostiske kriterium for systemisk lupus erythematosus (SLE). Autoantistoffene er imidlertid uspesifikke og kan hos hund og katt forekomme hos et spekter av betennelsestilstander, neoplastiske tilstander og immunmedierte lidelser. Ca. 10 % av klinisk friske hunder og katter vil også ha et lavt ANA titer.
Aspartat aminotransferase (AST)
AST finnes i mange typer celler og gir vanligvis lite spesifikk informasjon. Indikerer vanligvis celleskader i muskulatur eller lever. Brukes mye som en indikator på muskel-betennelse hos hest der økningen i enzymaktivitet kommer senere og varer lenger sammenlignet med CK.
B
Bilirubin, dir (Dbili)
Bilirubin er et nedbrytningsprodukt av hemoglobin. Total bilirubinmengde består av konjugert («direkte») bilirubin og ukonjugert («indirekte») bilirubin. Ukonjugert bilirubin dannes i det retikuloendoteliale system, er svært lite vannløselig og derfor bundet til albumin i plasma. Ukonjugert bilirubin konjugeres i leveren og kommer via gallen til tarmen der det omdannes videre av bakterier. Normalt forekommer det overveiende ukonjugert bilirubin i plasma. Ved levercelleskade og ved gallegangsobstruksjon kan konjugert bilirubin diffundere fra leveren tilbake til blodet.
Bilirubin, tot (Tbili)
Bilirubin er et nedbrytningsprodukt av hemoglobin. Total bilirubinmengde består av konjugert («direkte») bilirubin og ukonjugert («indirekte») bilirubin. Ukonjugert bilirubin dannes i det retikuloendoteliale system, er svært lite vannløselig og derfor bundet til albumin i plasma. Ukonjugert bilirubin konjugeres i leveren og kommer via gallen til tarmen der det omdannes videre av bakterier. Normalt forekommer det overveiende ukonjugert bilirubin i plasma. Ved levercelleskade og ved gallegangsobstruksjon kan konjugert bilirubin diffundere fra leveren tilbake til blodet.
ß-Hydroksybutyrat (ß-HBA)
Økte konsentrasjoner ses ved nedsatt leverfunksjon (fettlever og subklinisk ketose hos storfe).
C
Cortisol (Cort)
Cortisol viser store svingninger i løpet av døgnet og analyseres derfor som regel i forbindelse med enten medikamentell hemming eller stimulering av binyrebarken.
Se en beskrivelse av de ulike testene ved BINYREBARKUTREDNING.
CRP (CRP)
C-reaktivt protein er et positivt akutt fase protein hos hund (og menneske). Serum konsentrasjonen av CRP øker hos hunder med ulike infeksjoner/betennelser og økningen er korrelert med årsaken, det vil si alvorlighetesgraden av infeksjonen/betennelsen som igjen henger sammen med graden av vevsskade (cellenekrose). Den viktigste kliniske nytten av CRP er for å påvise om det foreligger en infeksjon/betennelse, graden av vevsskade (cellenekrose) og ved gjentatte målinger, hvordan tilstanden utvikler seg. Når tilstanden er normalisert vil også nivået av CRP være normalt slik at CRP er en markør i ”real-time” i motsetning til for eksempel fibrinogen som er et annen akutt fase protein som ble brukt mye tidligere.
Cytologi (Cytologi)
Cytologisk undersøkelse av utstryk fra finnålsbiopsier og vevsvæsker gir i mange tilfeller mye diagnostisk informasjon og prøvetakingen er relativt enkel, lite invasiv og lite ressurskrevende. Tolkningen krever imidlertid lang erfaring. Det er viktig at prøven tas på en slik måte at prøvematerialet er representativt for situasjonen i det vev/organ prøven tas fra.
D
Ingen analyser under D
E
Ingen analyser beskrevet under E
F
Fosfat, uorg (P)
Fosfat tilføres i fôret, spesielt fra kjøttprodukter. Viktig bestanddel i benvev og tenner. Parat- hormon (PTH) stimulerer frisetting av fosfat fra benvev og utskillelse over nyrene. Konsentrasjonen av fosfat i plasma øker ofte ved nyresvikt, hypoparatyreose, osteolytiske beintumores og hypertyreose (katt).
Frie fettsyrer (FFS)
Økt konsentrasjon indikerer negativ energi balanse. Lav konsentrasjon er ikke klinisk signifikant.
Fruktosamin (Fruk)
Høye konsentrasjoner verifiserer gjennomsnittlig for høye konsentrasjoner av glukose de siste 1-2 ukene forutsatt normale proteinkonsentrasjoner. Fruktosamin konsentrasjonen påvirkes ikke av kortvarige endringer (stress, medikamenter, fôring) i glukose-konsentrasjonen. Velegnet til å differensiere mellom persisterende hyperglykemi (diabetes mellitus) og persisterende normoglykemi. Lave konsentrasjoner av fruktosamin kan indikere persisterende hypoglykemi (insulinom), men dette må verifiseres med andre undersøkelser (påvisning av samtidig hypoglykemi og hyperinsulinemi).
G
Gallesyrer (GS)
Gallesyrer emulgerer fettet i fôret for å lette fordøyelsen og absorpsjonen av fett fra tarmen. Skilles ut med gallen til tarmen og reabsorberes via v. porta til leveren. En liten del av gallesyrene blir ikke ekstrahert av leveren og slipper ut i sirkulasjonen. Det er denne fraksjonen som måles og som øker vesentlig etter fôring. Ved nedsatt leverfunksjon vil denne målbare fraksjonen øke. For å øke den diagnostiske informasjonen ytterligere kan det gjennomføres en enkel GALLESYRETEST. Etter 12 timers faste tas en 0-prøve. Deretter gis et fôr som gjerne kan ha et høyt fett innhold. Etter 2 timer tas en ny prøve. Gallesyrer analyseres i begge prøvene.
Gamma-glutamyl transferase (GGT)
Økte enzymaktiviteter i serum er en spesifikk indikator på leverskade hos hest og de fleste produksjonsdyr. Hos disse artene avspeiler økt aktivitet for GGT vanligvis en betennelsesreaksjon i leverceller (cellenekrose). Kan også indikere gallegangsobstruksjon. Brukes lite hos hund og katt.
Globulin (Glob)
Serumproteinene utgjøres av albumin og globuliner. Globulinkonsentrasjonen er en beregnet verdi som er differansen mellom den totale mengde serumproteiner og albumin. Ved avvik fra den normale serumkonsentrasjonen av globulinene, eller dersom globulinene av andre grunner ønskes oppdelt i de ulike globulinfraksjonene må det utføres en elektroforese (SPE) av serum proteinene.
Glomerulær filtrasjonsrate (GFR)
Glomerulær filtrasjonsrate (GFR) er en markør for tidlig nyreskade hos hund. Analysen er mer sensitiv enn målinger av urea og kreatinin. Klikk her for prøvetakingsprosedyre for måling av GFR. For mer informasjon, se Norsk veterinærtidsskrift 1996, 108, 3, 185-186. Se også egen rekvisisjon for GRF analyse.
Glukose (Glu)
Det er viktig å separere blodcellene fra serum så hurtig så mulig etter uttak da blodcellene forbruker glukose i blodprøven. Etter 12-24 timer vil vanligvis alt glukose være forbrukt i en fullblodsprøve. I serum (evt. plasma) vil glukosemengden være stabil i mange dager selv om prøven ikke nedkjøles/fryses forutsatt at det ikke er hemolyse i prøven.
Dersom glukose måles i fullblod (stix) umiddelbart etter uttak på små glukometere vil glukosekonsentrasjon være ca. 0,5 mmol/L lavere sammenlignet med hva en måling i serum/plasma ville gitt som resultat. Vurder måling av FRUKTOSAMIN som et alternativ eller supplement til glukosemålinger dersom langtids konsentrasjonen av glukose er av interesse.
Glutamat dehydrogenase (GD)
Økt aktivitet indikerer levernekrose og gallegangsobstruksjon hos drøvtyggere.
H
Hematologi
Den hematologiske undersøkelsen skjer ved hjelp av avansert automatisert utstyr beregnet for analyse av dyreblod. Resultatene presenteres både som tallverdier og ulike cytogrammer og histogrammer. For mer informasjon om hva en hematologisk under-søkelse omfatter, klikk på hematologiske analyser, og for mer informasjon om tolkning av resultater, klikk på tolkning.
Ved unormale avvik bør det utføres en morfologisk vurdering av cellene i et blodutstryk. Dette bør gjøres på blodutstryk laget rett etter uttak av blodprøven. Send derfor gjerne med et blodutstryk sammen med blodprøven for å få maksimal diagnostisk informasjon og kryss av for «Hematologi m/diff. telling og morfologisk undersøkelse på innsendt utstryk» på rekvisisjonen.
Pass på at det er riktig forhold mellom antikoagulans (EDTA) og blod i blodprøven. Bruk de minste prøveglassene til de minste dyrene. Det er avmerket på glassene hva som er optimal fyllingsgrad. Bland blodet godt etter uttak uten å riste.
I
Ingen analyser under I
J
Jern (Fe)
Inngår som en viktig bestanddel i hemoglobin. Gjenvinnes normalt når erytrocytter ødelegges med mindre det er en blødning ut av kroppen. Jern transporteres i blodplasma tilbake til benmargen bundet til transferrin. Dersom jernmangelen skal kvantifiseres er det viktig å måle jernbindingskapasiteten (TIBC) i tillegg til selve jernmengden i blodet.
Jernbindingskap. tot (TIBC)
Se også JERN. Ved absolutt jernmangel (kronisk blodtap fra blødende sår/nydannelser) faller konsentrasjonen av jern mens konsentrasjonen av transferrin (TIBC) forblir normal. For liten jerntilførsel i fôret kan være årsaken til jernmangel hos speddyr som bare får melk. Ved en mild, kronisk anemi som ofte ses ved ulike infeksjoner eller betennelsestilstander ses vanligvis en moderat reduksjon i både konsentrasjonen av jern og transferrin (TIBC). Ved hemolytisk anemi (spesielt intravaskulær hemolytisk anemi) ses en økning i konsentrasjonen av jern mens transferrin (TIBC) forblir normal. Kontroller også et hemogram med MCHC (lav) og MCV (lav) ved mistanke om jernmangel anemi (mikrocyttære, hypokrome erytrocytter).
K
Kalium (K)
Bare 2 % av alt kalium befinner seg ekstracellulært. Resten holdes intracellulært ved hjelp av ulike mekanismer. Kalium i plasma påvirkes av inntak (fôr) og tap over nyrene og tarmkanalen. Forandringer i plasma konsentrasjonen kan også skyldes forskyvninger av kalium ekstra-/intracellulært. Insulin medvirker til at kalium transporteres inn i cellene. Aldosteron medvirker til at kalium utskilles over nyrene.
Natrium befinner seg i størst konsentrasjon ekstracellulært og nyrene spiller en viktig rolle i reguleringen.
Kalsium (Ca)
Kalsium måles som total mengde kalsium i serum og består av ionisert kalsium (biologisk aktivt), proteinbundet kalsium (bundet til albumin) og kalsium bundet til ulike anioner (fosfat, citrat m.fl.). De to siste fraksjonen er biologisk inaktive. Lipemi kan gi falskt for høye konsentrasjoner. Acidose øker fraksjonen av ionisert kalsium, alkolose reduserer den. Hypoalbuminemi vil redusere den proteinbundete fraksjonen. Hyperalbuminemi (dehydrering) vil kunne gi en økning i den proteinbundete fraksjonen.
Klorid (Cl)
Endringer følger ofte endringer i Natrium. Konsentrasjonen av klorid øker ved metabolsk acidose (bikarbonat mangel) og reduseres ved metabolsk alkalose.
Kobber (Cu)
Kobber inngår som en viktig bestanddel i mange enzymer og er viktig for hematopoesen. I plasma er 90-95 % bundet til ceruloplasmin. Kobberforgiftning på grunn av fôret er lite sannsynlig hos hobby- og kjæledyr med unntak av Bedlington Terrier der en arvelig enzymdefekt akkumulerer kobber i leveren. Tilsvarende defekt har også blitt rapportert hos enkelte andre hunderaser (Cocker spaniel, Dobermann og West Highland White terrier). Denne defekten diagnostiseres best ved en leverbiopsi da det er sjelden med unormalt høye konsentrasjoner av kobber i sirkulasjonen.
Kolesterol (Kol)
Kolesterol tilføres fra fôret i tillegg til at det syntetiseres i leveren. Et overskudd skilles ut i gallen. Etter et måltid vil ofte konsentrasjonen av kolesterol ligge 3-4 mmol/L over øvre referansegrense for fastende individer. Det er en rekke mulige årsaker til økte konsentrasjoner av kolesterol, bl.a. indikerer en markert forøket kolesterolkonsentrasjon (>15 mmol/L) hos en hund mulig hypotyreose. En normal konsentrasjon utelukker imidlertid ikke denne diagnosen da ca. 1/3 av hunder med hypotyreose viser helt normale kolesterolkonsentrasjoner.
Kreatinin (Kreat)
Kreatinin er et nedbrytningsprodukt fra kreatin i skjelettmuskulatur. Kreatinin skilles ut over nyrene uten noen reabsorpsjon slik at økte serum konsentrasjoner er et uttrykk for nedsatt nyrefunksjon eller nedsatt perfusjon av nyrene. Kreatinin analyseres vanligvis sammen med urea for å evaluere nyrefunksjonen. En stor del av nefronene (> 75 %) skal imidlertid være ikke-funksjonelle før det blir vesentlige økninger i urea og kreatinin i plasma.
Lave konsentrasjoner for kreatinin vurderes ikke til å være av klinisk betydning.
Kreatin kinase (CK)
Hos dyr indikerer økt aktivitet av CK i serum vanligvis en skjelettmuskel betennelse. Vanligste årsaker til økt CK aktivitet i serum er overanstrengelse av skjelettmuskulaturen hos utrente individer, intramuskulære injeksjoner og trykkskader som skyldes at syke dyr blir liggende for lenge i en stilling på for hardt underlag.
Brukes mye som en indikator på akutt muskelbetennelse hos hest der økningen i enzymaktivitet kommer før og varer kortere sammenlignet med AST.
L
Laktat (Lakt)
Laktat i blodet øker ved kraftig fysisk aktivitet når det ikke er nok oksygen til å forbrenne glukose fullstendig til CO2 og vann. Normalisering skjer imidlertid raskt ved hvile. Ved prøvetaking må bruk av stase reduseres til et minimum. Blodprøven må umiddelbart settes ned i is og snarest kjølesentrifugeres. Ta kontakt med laboratoriet før prøvetakingen dersom målinger av laktat ønskes.
Laktat dehydrogenase (LD)
LD er lite organspesifikk. Høye nivåer av LD finnes i muskulatur og lever. Økt aktivitet har blitt rapportert i forbindelse med vit. E/selen mangel hos storfe.
Lipase (Lip)
LIPASE benyttes sammen med AMYLASE som en indikator på pankreatitt hos hund. Normal aktivitet av LIPASE i serum er vanligvis ikke forenlig med akutt pankreatitt. Økt enzymaktivitet av LIPASE er også i motsetning til AMYLASE en god indikator på pankreatitt hos katt.
M
Magnesium (Mg)
Magnesium mangel er en klinisk problemstilling hovedsakelig hos storfe og sau, men ses også av og til hos andre arter. Magnesium bør evalueres sammen med kalsium.
N
Na:K (ratio) (Na:K)
Beregnet verdi. Forholdet hos hund skal normalt være > 27. Er forholdet < 23 er dette forenlig med hypoadrenokortisisme («Addison’s disease») hos hund.
Natrium (Na)
Bare 2 % av alt kalium befinner seg ekstracellulært. Resten holdes intracellulært ved hjelp av ulike mekanismer. Kalium i plasma påvirkes av inntak (fôr) og tap over nyrene og tarmkanalen. Forandringer i plasma konsentrasjonen kan også skyldes forskyvninger av kalium ekstra-/intracellulært. Insulin medvirker til at kalium transporteres inn i cellene. Aldosteron medvirker til at kalium utskilles over nyrene.
Natrium befinner seg i størst konsentrasjon ekstracellulært og nyrene spiller en viktig rolle i reguleringen.
O
Osmolalitet (Osmol)
Osmolalitet er et uttrykk for antall partikler i en løsning og måles vanligvis i serum, plasma eller urin. Benyttes for å differensiere årsaker til hyponatremi, evaluere hydrerings-tilstanden og nyrenes evne til å konsentrere urinen. Økte verdier ses også ofte ved ketoacidose.
P
Progesteron (Prog)
Målinger benyttes til å bestemme eggløsningstidspunktet hos tisper og dermed en hjelp til å finne optimalt befruktningstidspunkt.
Protein, tot (Tprot)
Alle serum proteinene (albumin, fibrinogen og α-globulinene) med unntak av immun-globulinene syntetiseres i leveren. Immunglobulinene (IgG, IgM, IgA, IgE som inngår i
β- og γ-globulin fraksjonene) dannes av plasmacellene og β-lymfocyttene i lymfoid vev som en respons på antigen stimulering. Ved avvik fra oppgitte referanseverdier vil en separasjon av de ulike proteinfraksjonene ved protein elektroforese (SPE) gi mer informasjon.
Q
Ingen analyser under Q
R
Rheumatoid faktor (RF)
Undersøkelse av rheumatoid faktor kan brukes som en tilleggsopplysning til kliniske funn. Det er angitt at 40-70% av hunder med rheumatoid arthritt har et positivt titer i serum. Infeksjoner som stimulerer immunsystemet kraftig, kan medføre falsk positiv reaksjon. Ved svake positive reaksjoner anbefales ny test etter ca en måned.
Bruk av NSAIDS vil dempe immunforsvaret og kan dermed gi en falsk negativ reaksjon på testen.
Ved polyarthritter er det dessuten anbefalt å ta prøve fra leddvæske både for cytologi og dyrkning.
S
SAA (Serum Amyloid A)
Serum amyloid A (SAA) er et positivt akutt fase protein hos hest og katt. Serum konsentrasjonen av SAA øker hos hester og katter med ulike infeksjoner/betennelser og økningen er korrelert med årsaken, det vil si alvorlighetesgraden av infeksjonen/betennelsen som igjen henger sammen med graden av vevsskade (cellenekrose). Den viktigste kliniske nytten av SAA er for å påvise om det foreligger en infeksjon/betennelse, graden av vevsskade (cellenekrose) og ved gjentatte målinger, hvordan tilstanden utvikler seg. Når tilstanden er normalisert vil også nivået av SAA være normalt slik at SAA er en markør i ”real-time” i motsetning til for eksempel fibrinogen som er et annen akutt fase protein som ble brukt mye tidligere.
Serum proteinelektroforese (SPE)
Ved elektroforese av serumproteiner separeres proteininnholdet vanligvis i 6 fraksjoner: Albumin, α 1- og α 2 globuliner, β 1 – og β 2 globuliner og γ-globuliner. Analysen er indisert når mengden av globulinene avviker fra det normale og gir informasjon om det sannsynligvis foreligger monoklonale eller polyklonale gammopatier eller om det er avvik i andre serum protein fraksjoner.
Sink (ZN)
Sinkforgiftning kan oppstå ved inntak av sinkholdige stoffer. Sink responsiv dermatose ses hos enkelte hunderaser. Det er imidlertid ikke vanlig å stille denne diagnosen på bakgrunn av sink målinger i serum da endringene ofte er små, spesielt ved milde kliniske former.
T
Triglyserider (TG)
Triglyserider syntetiseres i lever (VLDL) og tarm (chylomikroner) etter et fettrikt måltid. Etter 12 timers faste vil ikke triglyserider fra fôret gjenfinnes i sirkulasjonen. Høye nivåer av triglyserider etter 12 timers faste skyldes vanligvis diabetes mellitus, hypotyreose, hyperadrenokortisime eller akutt pankreatitt. Idiopatisk hyperlipemi ses hos rasen Dverg Schnauzer der konsentrasjonen av triglyserider kan bli ekstremt høy.
cTSH (cTSH)
Analyseres kun i serum fra hunder. Vil vanligvis være forøket ved primær hypotyreose. Forøkete konsentrasjoner av cTSH kan også sees ved immunologisk betinget hypotyreose der tyroxin kan være bundet til antistoffer. Denne bindingen kan gi enten normale eller for høye målte konsentrasjoner av biologisk utilgjengelig tyroxin (økte konsentrasjoner av både Total T4 og Fritt T4).
Trypsin-like-immunoreactivity (TLI)
Lave verdier (< 2,5 µg/L) indikerer funksjonssvikt av pancreas (EPI – eksokrin pankreas-insuffisiens) hos hunder som er fastet minst 6 timer før prøvetaking. Resultater mellom 2,5 og 5,0 µg/L innebærer at analysen bør gjentas etter 1 måned med 12 – 15 timer faste før endelig diagnose stilles. Høye verdier (> 35 µg/L) kan være forenlig med akutt pankreatitt hos hund, men lipase og amylase er vanligvis sikrere indikatorer på denne tilstanden.
Tyreoglobulin antistoffer (TgAA)
TgAA kan dannes hos unge hunder fra 2-3 års alder og undersøkelse for TgAA er derfor indisert hos klinisk friske hunder før avl for raser der hypotyreose er et problem. Undersøkelsen må foretas rett før hver avlssesong. Hos hunder med kliniske symptomer forenlige med hypotyreose ses av og til normale eller unormalt høye verdier for T4 og FT4. Årsaken kan være biologisk utilgjengelig tyroksin pga immunkomplekser av tyroksin og antistoffer. I de fleste tilfeller vil TSH være forhøyet, men ikke alltid. Er hunden TgAA+, er dette sannsynligvis forklaringen på de normale eller forhøyete verdien for T4 og FT4 og terapi med Levaxin® bør igangsettes.
Tyroxin-Fritt T4 (FT4)
Analyseres kun i serum fra hunder. Signifikant redusert konsentrasjon er forenlig med hypotyreose, spesielt ved samtidig forøket konsentrasjon av TSH (og evt. kolesterol). Ved sekundær (hypofysær) hypotyreose (ca. 5 % av hunder med hypotyreose) vil det imidlertid ikke ses en økning i TSH. Ved små avvik fra de oppgitte referansegrensene bør analysene repeteres 4-6 uker senere.
Tyroxin-Total T4 (TT4)
Total T4 består av en proteinbundet fraksjon (> 99%) og en ikke-proteinbundet (Fritt T4) fraksjon (< 1 %). Det er den frie fraksjonen (Fritt T4) som er biologisk tilgjengelig. Den proteinbundete fraksjonen er ikke biologisk aktiv og fungerer som et reservoar for den frie fraksjonen. En normal Total T4 konsentrasjon er lite forenlig med hypotyreose hos hund. Er derimot konsentrasjonen av Total T4 subnormal kan dette skyldes lav proteinbinding eller annen sykdom som ikke er direkte relatert til stoffskiftet. Andre tilleggsanalyser (Fritt T4, TSH, kolesterol, hemogram) bør da utføres.
U
U-Konkrement (U-Konk)
Undersøkelsen krever at konkrementene er makroskopisk synlige, minst 2-3 mm i diameter.
U-Protein (U-Prot)
Analyseres sammen med kreatinin i urin for å beregne forholdet mellom kreatinin og protein i urin. Resultatet for urin-protein (i g/L) multipliseres med 100. Resultatet for urin-kreatinin (i µmol/L) multipliseres med 0,0113. Den beregnete verdien for urin-protein deles på den beregnete verdien for urin-kreatinin. Resultatet for normale hunder er < 0,2. Patologiske verdier ligger over 1,0. Resultater mellom 0,2 og 1,0 er i en diagnostisk «grå-sone» og er indikasjon for gjentatt analyse.
U-Kreatinin (U-Kreat)
Analyseres sammen med protein i urin for å beregne forholdet mellom kreatinin og protein i urin. Resultatet for urin-protein (i g/L) multipliseres med 100. Resultatet for urin-kreatinin (i µmol/L) multipliseres med 0,0113. Den beregnete verdien for urin-protein deles på den beregnete verdien for urin-kreatinin. Resultatet for normale hunder er < 0,2. Patologiske verdier ligger over 1,0. Resultater mellom 0,2 og 1,0 er i en diagnostisk «grå-sone» og er indikasjon for gjentatt analyse.
U-Protein:U-Kreatinin (ratio) (U-Prot:U-Kreat)
Beregnet verdi. Når dette forholdet skal beregnes omregnes av praktiske grunner enheten for protein fra g/L til mg/dL og enheten for kreatinin fra umol/L til mg/dL. Etter denne omregningen skal forholdet hos hund normalt være < 0,2. Er forholdet > 1,0 regnes dette som patologisk. Forholdstall mellom 0,2 og 1,0 er vanskelige å tolke. Husk at kvaliteten på urinprøven må være best mulig (midtstrømsurin) og fri for forurensninger.
Urea (Urea)
Må ikke forveksles med BUN (Blood Urea Nitrogen) som er et uttrykk for nitrogen innholdet i urea. Enheten for BUN er alltid mg/dL, aldri mmol/L som for urea. Omregningsfaktoren fra BUN (mg/dL) til urea (mmol/L) er 2,14.
Urea syntetiseres i leveren fra ammonium som hovedsakelig stammer fra nedbrytning av kroppsegene aminosyrer eller aminosyrer fra tarmen. Urea utskilles i stor grad over nyrene.
Ved forhøyede konsentrasjoner av urea er det viktig å skille mellom mulige prerenale. renale og postrenale årsaker.
Urinsyre (UA)
De fleste hunder og katter (med unntak av dalmatiner) omdanner urinsyre til allantoin. Økning i konsentrasjonen kan ses ved langt fremskreden leversvikt, men analysen har liten verdi hos andre dyr enn fugler.
V
Ingen analyser beskrevet under V
W
Ingen analyser beskrevet under W
X
Xylosebelastning (Xylose-belast)
Dette er en test som benyttes for å evaluere absorpsjonen av karbohydrater over tynntarmen.
Y
Ingen analyser beskrevet under Y
Z
Ingen analyser beskrevet under Z
Æ
Ingen analyser beskrevet under Æ
Ø
Ingen analyser beskrevet under Ø
Å
Ingen analyser beskrevet under Å