Av veterinær André Løkken, Forus hesteklinikk

”Hestehandel” er et kjent begrep for hestefolk. Det er mange som blir lurt ved kjøp av hest og det er ofte store beløp som skifter hender.

Wikipedia beskriver begrepet hestehandel elegant: «Over tid har begrepet utviklet seg til en folkelig betegnelse på en handel som foretas uten forutgående undersøkelser (nærmest usett). Betegnelsen brukes i dag ofte i en negativ konnotasjon, som har sitt opphav i tidligere tiders handel med hester, der partene kunne være påvirket av alkohol, og både kjøper og selger i ettertid kunne føle seg svindlet.»

Hestepraktiserende veterinærers forening har utarbeidet nytt handelsdokument og i det følgende setter en fokus på enkelte punkter.

HELSEATTESTENS INNLEDENDE INFORMASJON TIL KJØPER OG SELGER: 
Ved kjøp av hest er det mange som etterspør en handelsundersøkelse. Målet med handelsundersøkelser er å redusere kjøpers risiko ved få en objektiv vurdering av hestens helse.  Undersøkelsen er ikke ment å gi noen garanti på holdbarheten til hesten, men er et forsøk på å fastslå om det er eventuelle problemer som kan påvirke holdbarheten til hesten (f.eks degenerativ leddsykdom).

Veterinærundersøkelsen er en vurdering av hestens helsetilstand på undersøkelsesdagen. Undersøkelsen baserer seg på hestens nåværende treningsnivå, med hestens nåværende tilpasset utstyr, treningsform og rytter/trener.

Veterinærer anbefaler at kjøper forut for undersøkelsen har sett hesten på boks, under oppsaling og oppvarming, samt har prøveridd hesten og funnet den ridbar og i treningstilstand tilsvarende hestens alder og opplyste treningsnivå. Det er også å anbefale at kjøper setter seg inn i hestens resultatlister samt får innsyn i hestens helsekort med tilhørende journaler. I Norge skal alle hester ha helsekort som er en kronologisk oppføring av alle medisinske behandlinger som hesten har fått. Helsekortet skal ligge ved paset til hesten. Ut fra den kronologisk oppstilling i helsekortet vil veterinærjournaler kunne fremskaffes så lenge helsekortet er komplett.

Veterinæren som undersøker hesten bør ha erfaring med handelsundersøkelser / helseundersøkelser av hester. Veterinæren vil under handelsundersøkelsen nedtegne evt. avvik fra normal helse som fremkommer og forklare betydningen av dem. Alle observasjoner under undersøkelsen sammenfattes i en rapport til den som betaler for undersøkelsen. Undersøkelsen gjennomføres på en grundig og organisert måte. Veterinærens rolle er å være nøytral og objektiv ovenfor både kjøper og selger.

De største problemene ved handelstvister er knyttet til manglende forståelse for de opplysninger som har fremkommet under undersøkelsen. Veterinæren benytter begrep som «symptomfri», «uten anmerkning», men ikke «frisk».  Kjøper av undersøkelsen er eier av informasjonen, og må opptre konfidensielt, og særlig hvis de ikke kjøper hesten, slik at omdømmet til hesten ikke endres.

I Norge er det vanlig at kjøper og undersøkende veterinær får innsyn i hestens sykehistorie hvis ønskelig. Disse journalene blir returnert til selger etter endt undersøkelse hvis de utleveres i papirform. Etter kjøpet har eier rett på å få utlevert alle mediske journaler når han/hun kan bevise eierskap til hesten.

I Norge er det lovpålagt at alle hester skal ha hestepass og helsekort jfr. Forskrift om velferd hos hest §6. Helsekort gir en kronologisk oversikt over hvilke medisinske behandlinger som er utført av hvilken veterinær, men også hvilken egenbehandling som ormekurer og andre medisinske etterbehandlinger som er foretatt. Helsekortet gir med andre ord viktig informasjon om hvilke veterinærer en kan kontakte for å få ut journaler, men gir også kjøperen en visshet om at hesten virkelig har fått forebyggende behandlinger som munnhuleundersøkelser, evt. ormekurer etc.

Ved visse konkurranser kan man med manglende helsekort bli idømt bøter. Helsekort skal derfor følge hesten ved ethvert salg som en viktig dokumentasjon.

Undersøkende veterinær kan ved ulike undersøkelser f.eks. sedere hesten for munnhuleundersøkelse, røntgenundersøkelse eller endoskopiske undersøkelser, bruke nesebrems ved endoskopiske undersøkelser, måtte fjerne sko ved visse røntgenundersøkelse og evt. klippe hår ved evt. ultralydundersøkelser, for å se avtegn etc. Tillatelse til å gjøre dette skal innhentes før undersøkelsen og underskrives av den som er ansvarlig for hesten.

Alle delundersøkelsene i en handelsundersøkelse bør foretas på samme tid. Delundersøkelser på ulike dager bør ikke gjøres.

Tradisjonelt er det anbefalt at den undersøkende veterinær verken kjenner hesten eller selgeren. Dersom dette ikke er tilfelle bør forholdet til veterinæren være klare for alle involverte parter.

Testing for fremmedstoff (dopingprøve) kan tilbys kjøperen og dens begrensninger bør forklares. Selv om kjøperen ikke krever dopingprøve, kan enkelte veterinærer ta ut blod på tidspunktet for undersøkelsen og lagre serum eller plasma frossent. Det vil da kunne være tilgjengelig hvis noen spørsmål skulle oppstå etter kjøpet. Det er vesentlig at blodprøvene for slike undersøkelser tas ut før evt. sedasjon av hesten.

Identifikasjon
Det er vesentlig for undersøkelsen at veterinæren har tilgang til nødvendige dokumenter som pass for å kunne identifisere hesten. De fleste hester har microchip som vil avleses.

Hestens historie
Selger bør fylle ut en historikk for hesten i et dokument. Dette forplikter selger til å gi informasjon som kanskje ikke har vært kjent for kjøperen eller undersøkende veterinær. Eksempler på slike dokumenter er lett tilgjengelig på internett og kan endres etter behov. Hestepraktiserende veterinærers forening har laget forslag til handelskontrakt der slik informasjon kan fylles inn.

Fysisk undersøkelse
Undersøkelsen gjøres etter standardiserte prosedyrer. Hestepraktiserende veterinærers forening i den norske veterinærforening har utarbeidet standardiserte skjema for slike undersøkelser.

Det er viktig for veterinæren og vite treningsintensitet like før undersøkelsen. Dersom hesten er varmet opp (for evt. å skjule problemer ved undersøkelsen) er dette vesentlig informasjon for veterinæren.
Hesten observeres i ro på stall, mønstres i longe, i trav og galopp (ridehester), mønstres i skritt og lett trav på hardt underlag, før den evt. gjennomgår en fysisk undersøkelse og bøyeprøveundersøkelse med påfølgende mønstring.

Enkelte ganger kan veterinæren foreslå at hesten blir ridd før den evt. beroliges for undersøkelser som munnhuleundersøkelse, endoskopisk luftveisundersøkelse, røntgenundersøkelse, ultralydundersøkelse etc. Handelsundersøkelsen til hestepraktiserende veterinærers forening (HVF) er bygget hensiktsmessig med tanke på nettopp dette slik at denne type undersøkelser foretas til slutt. De fleste hester som ikke består handelsundersøkelser, har anmerkninger på halthetsundersøkelsen. Derfor vil de fleste veterinærer foreta denne først etter å ha gjort nødvendige undersøkelser som skal gjøres i ro.

Rapport/sammendrag av undersøkelsen med veterinærens vurdering
Et sammendrag av undersøkelsen utarbeides og leveres til kjøperen av undersøkelsen. Undersøkende veterinær vil forsøke å sannsynliggjøre om evt. funn vil kunne gi problemer i fremtiden. Undersøkelsen er dog ikke i stand til å forutsi hestens fremtidige prestasjonsevne eller hestens kapasitet. Man kan ikke sammenlikne helseundersøkelsen med de detaljer eller spesialundersøkelser som foretas ved utredning av sykdom eller skader, eks. halthetsutredning med diagnostiske, lokalbedøvende injeksjoner eller liknende.

Evt. Røntgenundersøkelse er en screeningundersøkelse av de knokler som det tas bilde av. Undersøkelsen baserer seg på en standardisert røntgenprotokoll, og kan ikke i seg selv beskrive hestens fremtidige prestasjonsnivå, holdbarhet eller gjensalgspris. Betydningen av evt. røntgenfunn vil i de fleste tilfeller avhenge av resultatet av den kliniske undersøkelsen. Foreligger avvikende funn ved røntgenundersøkelsen, vil det i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å ta utvidede røntgenprojeksjoner for å vurdere funn ytterligere.

Bemerk: Det anbefales at det på undersøkelsesstedet er adgang til et lokale som kan mørklegges til bruk under øyeundersøkelsen. Ved mønstring av hesten skal det være mulighet for å kunne longere hesten på løst og alminnelig bunndekke. Det anbefales at hesten møter ren og tørr til undersøkelsen. Dersom det ønskes utført rideprøve skal det være tilgang til ridehus eller ridebane av passende størrelse og godt bunndekke.

Veterinæren skanner eller tar fotokopi av de papirer han finner nødvendig.

RETUR AV HESTEN
Veterinærer ved hesteklinikker og ellers opplever ukentlig at hester som nylig er kjøpt kommer til halthetsundersøkelse. Mange av disse hester har ikke prestert siden den ble kjøpt men har blitt undersøkt av ”paraprofesjonelle” og behandlet i lengre tid uten at dette har gitt resultater. Problemet er da ofte at hesten kommer for sent til undersøkelse og man må ofte prøve å bevise at hesten var halt ved overtagelsestidspunktet. Dette kan til tider være krevende.

Det å bygge en sak om heving av kjøp er tidkrevende og en evt. rettsprosess kan ta mange år og være svært kostbar. Det er derfor av større betydning at veterinæren som undersøker hesten ikke tar lett på handelsundersøkelser.

HANDELSKONTRAKT
HVF har utarbeidet  egen handelskontrakt som eier kan benytte. Utgangspunktet for denne er at kjøper får mer informasjon om hesten.
Selger må skrive under på spesifikke spørsmål og det gjør det vanskeligere for selger å holde tilbake opplysninger uten å opptre uærlig.

NORSK HANDELSUNDERSØKELSE
Den forrige handelsattesten ble laget i 2005. Denne var basert på den gamle HVF -undersøkelsen samt Gjensidiges attestformular. Den inneholdt et skjema for røntgenundersøkelse. I årene som fulgte tok styret i HVF ut røntgenundersøkelsen og erstattet den med en veterinærerklæring der veterinæren skulle konkludere basert på de funn som var gjort.
Enkelte veterinærer valgte å bruke forsikringsskjema ved handelsundersøkelsen for å slippe å konkludere med om hesten var egnet eller hadde funn som potensielt kunne forårsake problemer i fremtiden.

De siste årene har handelsundersøkelser fra ulike deler av Europa endret seg. Nederlendere har en variant, mens engelskmenn har en annen variant og dansker, tyskere og spanjoler har andre varianter.
FEEVA som er en underavdeling av den europeiske hesteveterinærforeningen holder møter basert på frivillighet om handelsundersøkelser hos hester. FEEVA sitter på en database med alle handelsundersøkelser fra de europeiske land.

Det er ingen fullgod internasjonal standard og det er ingen som påtar seg ansvaret for dette ennå. Det er stor uenighet om blant annet hvor vidt munnhuleundersøkelser skal inngå i en handelsundersøkelse. Argumentasjonen er at dersom det ikke er undersøkt noe i munnhulen så kan en ikke bli tatt for å ha oversett noe. Dette argumentet kommer man som veterinær dessverre til kort med i en evt. rettsak.

I stedet for å sørge for at utstederne av slike attester holder et faglig høyt nivå, går en i utlandet for å sikre seg selv og sine kolleger. De argumenterer med at: Et sted må undersøkelsen slutte.

I HFV tenker vi nå motsatt. Tanken er at alle skal si: «Look to Norway!» Handelsundersøkelsen vi nå fremmer er basert på det beste fra de ulike land. Målet er bl.a. å ikke være så ulik den attest som allerede finnes i Danmark. HVF mener at den nye norske nå vil være mer egnet enn de andre vi har hatt tilgang til. Og den minsker risikoen for veterinæren som gjennomfører undersøkelsen.

Man bør i utgangspunktet være skeptisk til hester som «aldri har vært behandlet». Og videre skeptisk dersom den selges uten helsekort eller med et tomt helsekort. Dessverre er mange kjøpere for naive mht. hestens helse.

RØNTGENUNDERSØKESER
Blant folk som skal kjøpe hest er det ofte ønske om røntgenundersøkelser. Disse kan gjøres på forskjellige måter. Det er vanlig med screening undersøkelser med standardprojeksjoner, og dersom man finner åpenbare avvik, kan man ta ytterligere røntgenprojeksjoner. For å vurdere f.eks. et ledd bør man ta minst fire projeksjoner for å belyse de anatomiske strukturer i flere plan. Mange som kjøper hester fra utlandet får ofte bildene oversendt til sin norske veterinær for vurdering. Felles for mange av disse undersøkelsene er at den utenlandske veterinæren ikke skriver journal for den røntgenundersøkelsen som er foretatt – og man pusher ansvaret for om det er anmerkninger eller ikke over til den norske veterinæren. Det er ikke slik at røntgenfunn nødvendigvis er forenlig med kliniske symptomer.

Med hensyn til hvilke røntgenprojeksjoner som bør inngå i en handelsundersøkelse er det i de ulike land forskjellige meninger om dette. I de tilfeller dette er beskrevet er det gitt i forhold til ridehester. Disse projeksjoner kan ikke direkte overføres til dølehester, travhester og islandshester. Det er forskjellige problemer ved de forskjellige typer hester og røntgenbilder som tas er avhengig av veterinærens undersøkelse samt veterinærens enighet med kjøper om hvilke bilder / projeksjoner det kan være fornuftig å ta. For enkelte raser kan det være fornuftig å komplettere røntgenundersøkelsen ved å se hvilke røntgen en gjerne tar ved kåring av disse rasene, eks. draktbruskforbeining.

HVF har valgt å ta inn et nylig utformet røntgendokument i handelsundersøkelsen.

MUNNHULEUNDERSØKELSE
I et ledd for å heve standarden på munnhuleundersøkelser foretatt av veterinærer har hestepraktiserende veterinærers forening utarbeidet en norm for munnhuleundersøkelser. Ved handelsundersøkelse er det naturlig at undersøkelse av munnhule følger denne normen.

VETERINÆRERKLÆRING
Tidligere stod det er flere punkter der veterinæren skulle anse de anmerkningene som ble gjort ville kunne ha betydning for fremtiden. I nye attester ordlegger man seg at kjøperen forstår at det ved ethvert kjøp er en risiko for at hestens helsetilstand på dagens dato vil kunne få betydning for den tiltenkte bruken av hesten.

SUPPLERENDE BILAG OG UNDERSØKELSER SOM ER GJORT
Det bør i veterinærattesten stå hvilke bilag som hører med attesten.
Det beskrives om det er foretatt laboratorieundersøkelse og om det er tatt ut blodprøve for evt. dopingkontroll.
Vedlagte dokumenter kan være f.eks. røntgenbilder/ røntgenjournal, endoskopiske bilder/ video, ultralydbilder, videoopptak eller blodprøvesvar.

HESTEPRAKTISERENDE VETERINÆRERS FORENING oppfordrer til grundighet ved undersøkelse, god dokumentasjon og ærlighet!
Kilde: Hestepraktiserende veterinærers forening