Det foreligger anbefalinger for hesteinfluensa-vaksiner fra World Health Organisation (WHO) og Office International des Epizooties (OIE) om hvilke vaksine-komponenter som er å foretrekke mhp. den til enhver tid gjeldende epizootiologiske situasjon. Dette fordi influensavirus utsettes for en kontinuerlig antigendrift og spreding, som medfører at en vaksine må inneholde oppdaterte antigen for å gi en tilstrekkelig beskyttelse av hesten. I Norge har vi ikke hatt noen influensaepidemi siden 1999, og det var da en utgave av den europeiske influensastammen som var årsaken. På den tiden var ikke den amerikanske stammen av betydning i Europa. Nå har imidlertid situasjonen endret seg, og det er kjent at både den europeiske og amerikanske stammen påvises i Europa. Dette gjelder også våre naboland som Sverige. Forskjellen på de to stammene er nå så stor at en kryssimmunitet mellom disse ikke lengre gir ønsket beskyttelse. WHO og OIE anbefaler derfor nå at influensavaksiner til hest bør være oppdatert både med den europeiske og amerikanske virusstammen. Den amerikanske New Market/1/93- og den europeiske New Market/2/93-stammen representerer disse stammene og er å finne i oppdaterte vaksinene på det norske markedet. Kun tre vaksiner i Norge oppfyller således, pr Oktober 2002, de gjeldende anbefalingene.

Grunnvaksinering består av to vaksineringer med 4-6 ukers mellomrom, deretter følger en ny vaksinering etter 6 måneder. Revaksinering anbefales årlig, eller iht. produsentens anbefaling. Ved influensaepidemier anbefales revaksinering dersom det er mer enn 3-4 mnd. siden siste vaksinering.

Føll av vaksinerte hopper bør ikke vaksineres før de er minst 5 mnd. gamle, da de har maternale antistoffer fra hoppa som kan interferere med vaksinen slik at effekten blir utilstrekkelig. Føll fra uvaksinerte hopper kan vaksineres ved 3 mnd. alder. Drektige hopper bør ikke vaksineres i siste tredjedel av drektigheten. Se forøvrig forskrifter fra Norsk Jockeyklubb, Det Norske Travselskap og Norges Rytterforbund vedrørende vaksinasjon.

Sykdommen er underlagt offentlige restriksjoner hvor distriktsveterinæren har overoppsynet og det administrative ansvaret. Det anbefales på det sterkeste å rette seg etter veterinærens anvisninger for å minimalisere skadeomfanget både på enkeltindividet og i stallmiljøet. Effektive desinfeksjons - og isolasjonstiltak kan effektivt redusere omfanget og dermed lengden av sykdomsutbruddet. Enkeltindividet kan enten behandles med antibiotika i en begrenset periode eller kun underlegges en lokal behandling med åpning av pussfylte lymfeknuter.

Paramunitetsindusere som et supplement ved behandling av kverke. Dette er et medikament som øker immunsystemets aktivitet. Foreta gradvis opptrening og belastning av hester som har vært syke pga. fare for senkomplikasjoner med bl.a. knutedannelser i indre organer. Syke hester må på ingen måte belastes. For videre informasjon kontakt din veterinær !

De nevnte virus blir underklassifisert via blodprøver og danner grunnlaget for utvalget av virus ved produksjon av vaksinene som tilbys i markedet. Denne situasjonen kan forandre seg noe, bl.a. ved at noen virus kan mutere eller at andre undertyper virus (subtyper) "dukker opp". Det er av denne grunn av største viktighet å oppdatere vaksinasjon på hest. I situasjoner med utbrudd av smittsom luftveisinfeksjoner på hest, og det har gått mer enn ca. 4-6 måneder siden siste vaksinasjon, vil vi på det sterkeste anbefale øyeblikkelig revaksinasjon.

Bakterielle luftveisinfeksjoner kan fremkalles av forskjellige bakterietyper som f.eks. E.coli, Salmonella, Pasteurella, Actinobacillus, Streptokokker, Corynebacterium equi med flere. Bakterielle infeksjoner kan dukke opp enten primært eller i kjølvannet av virale infeksjoner.

Tidlige symptomer er stivhet ved gange, bevegelsesvansker lysskyhet og overfølsomhet ved berøring. Krampetilstanden sprer seg gjerne fra hode og bakover. Ørene vil innta en stiv fremoverrettet posisjon, tredje øyelokk trukket over og halen vil stå rett ut / oppover.

Hesten i sin helhet vil stå stivt på alle beina i en karakteristisk sagekrakkstilling. Det anbefales å tilkalle veterinær så tidlig som mulig. Denne vil avgjøre videre behandling. Forebyggende behandling er regelmessig vaksinasjon i forbindelse med samtidig vaksinasjon mot hestehoste. Dype stikksår representerer ofte den klassiske innfallsporten for bakteriene og deres vekst

Lungeblødning

Hester som utsettes for en meget stor anstrengelse, kan rammes av lungeblødning. Man sa før i tiden, som så at "Hesten ble sprengt". Lungevev som kanskje har blitt svakere etter en virusinfeksjon, klarer ikke en stor påkjenning.

Det er ikke alltid blodet kommer ut gjennom nesen; det kan bli liggende i lungene. Blødningen må ikke forveksles med neseblødning som skyldes at blodårer i nesehulens slimhinner brister.

Lungene kontrolleres med et endoskop (apparat for å se inn i hulrom, her lungene). Dette gir mulighet til å konstatere omfanget av blødningen. Lungevevet er ofte ødelagt, og hesten tåler da ikke anstrengelser i fremtiden.

Leddbetennelse

forårsaket av en overanstrengelse eller en vridning/ forstuing, kalles ikke-infeksiøs artritt. Leddet kan være varmt med forøket mengde leddvæske. Hesten er vanligvis halt, og leddet er ømt når det bøyes.

Ved en lengre tilstand kan det oppstå forkalkninger. Disse blir oppdaget ved røntgenfotografering og heter da artrose. En akutt ikke-infeksiøs artritt kan i de fleste tilfeller bli helt bra, mens forkalkningene aldri blir borte ved en kronisk tilstand der det utvikles artrose. Likevel kan en hest med moderate artroser i mange tilfeller fungere godt.

Ved akutt overbelastning skal årsaken til tilstanden fjernes. En forstuing krever rask behandling med nedkjøling av leddet flere ganger daglig i et par dager. Deretter kan det behandles med varme. Noen ganger trengs det støttebandasjer både på det syke og det friske benet. Hesten burde ha mest mulig hvile i det akutte stadiet, etter det forsiktig morsjon under kontrollerte betingelser. Det kan også være aktuelt å gi betennelsesdempende midler generelt, og lokalt i leddet i form av sprøyte.

Halthetsårsaker

Halthet er en bevegelsesforstyrrelse som kan forårsakes av smerte, en mekanisk forstyrrelse, leddstivhet, eller nervelammelser. Hesten kan vise støttehalthet eller fremføringshalthet.

Dersom en hest er halt på et framben, vil den avlaste ved å nikke nedover mot bakken med hodet samtidig som den setter ned det friske benet. Hvis det er bakbenet som er vondt, vil hesten senke krysset idet den setter ned det friske benet.

Det er mange årsaker til halthet hos hester. Noen av de vanligste er:

Hovbyll

Når skader på hovkapselen medfører skader på den underliggende lærhud, er det risiko for at det kommer inn bakterier. Dette vil skape en betennelse, og eventuelt en hovbyll. En hest med denne lidelsen er nesten alltid svært halt. Man vil kunne kjenne økt pulsering i hestens pipe, og ved hjelp av en visitertang vil man kunne finne ut hvor byllen sitter.

Ved mistanke om denne lidelsen bør veterinær tilkalles, da det er viktig å stille diagnosen så fort som mulig, så veterinæren kan få åpnet byllen slik at pusset renner ut. Hesten må gå på antibiotika, og byllen må bades daglig i grønnsåpevann.

Sømstikk

Ved denne lidelsen har en søm fra skoen trengt så langt inn i hoven at lærhuden er blitt beskadiget. Dette kan oppstå i forbindelse med skoing, og den aktuelle sømmen bør da fjernes umiddelbart.

Dersom tilstanden ikke oppdages før 1-2 dager etter skoing, er det sannsynlig at det har oppstått en betennelse. Det kan da være nødvendig å behandle hesten med antibiotika. Sømmen bør alltid fjernes så fort som mulig, slik at puss kan komme ut.

Senebetennelse

Senebetennelse er en følge av overanstrengelse, og opptrer hyppigst i gaffelbånd eller den overfladiske bøyesene.

På en hest i hard trening sees ofte et forvarsel om en kommende senebetennelse, ved at senen er litt hoven og varm. Tas ikke dette på alvor, vil det raskt utvikle seg en senebetennelse. Som regel viser hesten da ømhet når man trykker på senen, men hesten behøver ikke å være tydelig halt. Senen sees som regel tydelig som en varm hevelse, men graden av hevelse vil variere.

Behandlingen innledes med kalde omslag, helt til hevelsen er forsvunnet. Deretter benyttes varme omslag, og sirkulasjonsfremmende linimenter. (f.eks Blue Lotion). Hesten bør fritas for alt arbeid, men den bør leies flere ganger daglig i korte perioder, for å fremme blodsirkulasjonen.

Mugg

Mugg er en kronisk betennelse i hestens kodebøyning, som oppstår ved infeksjon av små sår når hesten går på et vått eller skittent underlag. Det er viktig å tørke hesten i kodebøyningen hver gang den har blitt utsatt for fuktighet.

Effektivt er et middel som heter Hipposan. Det er en salve du får kjøpt i de fleste hestebutikker. Bare vask godt med grønnsåpe og tørk godt, deretter smør på et lag Hipposan på kodebøyningen. Vanlig er Raspe, en "skorpe" som "vokser" seg oppover beinet til hesten.

Piphase og albuesvamp

Dersom hesten har ligget på et hardt underlag, kan det dannes en galle på albuespissen og/eller hasespissen. På albuespissen kalles det albuesvamp og det kan også skyldes trykk fra skoen når hesten ligger. Når det forekommer på hasen kalles det piphase. Årsaken kan også være at hesten slår i veggen, og kommer borti med albuen/hasen. Gallene forebygges ved å bruke rikelig med strø.Vanilgvis er gallene kroniske, men de kan forsøksvis behandles med liniment og massasje.

Ringorm

Ringorm er en soppinfeksjon som angriper huden og hårlaget. Hesten får små hårløse flekker med skurvete hud. Ringorm er veldig smittsomt, avhengig av "styrken" i angrepet. Overføringen av sykdommen skjer ved direkte kontakt mellom hester via mennesker el. utstyr. Angrepne hester må isoleres.

Ved kontakt med smittede hester skal man bytte klær, desinfisere dem og likeså utstyret og stallinnredningen. Sykdommen blir spredd med for eksempel ridestøvler som brukes på forskjellige hester. Vask hesten med et desinfeksjonsmiddel, som f.eks. Jodosan. Ringorm er ikke farlig i det hele tatt, men det er veldig slitsomt å bli kvitt det.

Seneskader

Senene utsettes for store påkjenninger ved hard ridning. Dersom hesten setter benet skjeft ned eller sklir, kan senen strekkes lengre ut enn den tåler, slik at kollagenfibrene i senen slites i stykker. Det kan også oppstå brister og blødninger i den.

En lettere reaksjon kalles "advarsel". Senen blir varm og hoven og øm for trykk, men hesten er som oftest ikke halt. Hvis den da utsettes for ytterligere anstrengelser, kan senen briste helt. Man sier da at hesten har "brutt ned". I det akutte stadiet skal senen kjøles ned for å stoppe blødningen og behandles med betennelsesdempende midler.

Skaden krever lang rekonvalesens, og det finnes flere behandlingsmåter -fra hvile og varmebehandling til operative inngrep. Vær oppmerksom på at varmebehandling, for eksempel med liniment, kan forrverre en akutt skade. En sene blir ikke like sterk igjen etter en nedbrytning.

Spatt

Spatt er en slags kronisk betennelse i hasens glideledd. Hesten er halt når den settes i gang, men haltheten forsvinner ofte etterhvert under oppvarmingen. Spatt kan bevises ved bøyeprøven og røntgen. En hest med spatt blir på sikt vanligvis kurert for haltheten hvis den får hvile så lenge at forkalkningen stabiliseres. Hesten må ha lett mosjon og behandles med betennelsesdempende midler.


Spiserørsforstoppelse

Ved spiserørsforstoppelse har hesten svelget noe, også har det satt seg fast i halsen på den. Hesten har vondt, og den henger med hodet. Det kommer spytt blandet med for ut av munn og nese. Det er vanligst at hesten har spist for fort og ikke fått malt maten ordentlig, og matbiten(e) er for store, eller at hesten er blitt foret med tørt betefor.

Forstoppelse i spiserøret kan også fremtre hvis hesten ikke har fått "Hentet seg inn igjen" etter en stor anstrengelse, men blir foret med en gang. Hesten skal ikke ha vann eller mat tilgjengelig. Kjenn etter om du kjenner noe fra utsiden, og prøv og massere det løst. Krampeløsende midler pleier å få spiserøret til å slappe av så matbiten kan slippes løs. Tilkall veterinær!


Strupepiping

Strupepiping skyldes lammelse i et stemmebånd og derved kan åndedrettet hindres og en pustelyd oppstå. Dersom hestens prestasjonsevne ikke påvirkes, lar man det hele bero. I motsatt fall kan hesten opereres.

Tannspisser

Tannspisser dannes når hesten bruker kinntennene til å kverne maten. I overmunnens kinntenner sees tannspissene ut mot kinnet, mens i undermunnen sees de inn mot tungen. Tannspisser kan gi sår i tungen og på innsiden av kinnet, og gjøre det vondt for hesten å spise. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på dette hos unghester i perioden hvor følltennene skiftes ut med permanente tenner (1-5 år), men problemet kan oppstå i alle aldre.

Tannspisser behandles ved å raspe hestens tenner. Dette er ikke smertefullt for hesten, men det kan oppleves som ubehagelig, og det er mange hester som vegrer seg for slik behandling. Hos unghester bør tennene undersøkes hvert halvår, mens det senere er tilstrekkelig å gjøre dette en gang i året.

Øyesykdommer

Øyekatarr

Dette er en betennelse i øyets bindehinne, en lidelse som forekommer ganske hyppig hos hester. Årsaker til øyekatarr er fremmedlegemer i øyet (støv o.l.), og fluer som irriterer øyet om sommeren. Bakterielle og virale infeksjoner kan også gi øyekatarr.

Symptomer på denne lidelsen er kraftig rødme og irritasjon av øyeslimhinnen, og økt tåreproduksjon ("øyet renner") eller puss fra øyet. Ofte vil hesten stå og knipe øyet helt eller delvis igjen.

Dyrlege bør tilkalles ved mistanke om øyekatarr, da øyet må behandles med salve som inneholder antibiotika.

Diagnosen stilles også her ved hjelp av en rektalundersøkelse. Den eneste mulige behandlingen er en operasjon. Det er viktig at hesten kommer på operasjonsbordet så raskt som mulig. Hvis ikke kan den dø av sjokk. Tilkall derfor alltid veterinær med en gang du får mistanke om at hesten din kan ha tarmslyng eller forstoppelse.