Kverke

Kverke er en akutt og smittsom sykdom som smitter alle hestedyr: hest, esel og zebra. Sykdommen gir infeksjon og betennelse i slimhinnene i de øvre luftveiene og svelget. Sykdommen gjenkjennes ved verkebyller i kjevegreinslymfeknutene. Kverke finner man over hele verden, men den har blitt sjeldnere. Dette er grunnet bedre behandling og bekjempelse. Den kan ramme dyr i alle aldre. Der hvor sykdommen er sjelden, har hestene en dårlig motstandskraft mot sykdommen og rammes derfor lettere. Men der sykdommen er vanligere, vil eldre/gamle hester ha større motstandsdyktighet og derfor rammes hestene i alderen 1-5 år oftere. Dersom smittekilden ikke fjernes, kan hestene igjen få kverke etter et halvt år. Dødeligheten blant hester smittet av kverke er lav, dette er grunnet gode behandlingsmuligheter. Den aller viktigste årsaken til smittespredningen er flytting av hester.

Syke hester sprer smitten i minst seks uker etter infeksjonen. I noen tilfeller, selv om hesten er tilsynelatende friske og sykdomsfrie, vil de kunne spre smitten i flere måneder og opptil flere år. Spredningen kan skje ved kontakt mellom syke og friske hester, eller indirekte ved at smitten havner på utstyr i stallen, fôr, vann, beiter eller gjerder. Fluer er også store smittespredere. Smitten kan henge igjen i 6-8 uker etter at de/den smittede hesten(e) er flyttet. Ved innånding av smitten, setter den seg i neseslimhinna og ved indirekte kontakt fra utstyr etc. setter den seg som oftest i slimhinnene i svelget.

Smittestoffet gir en akutt slimhinnebetennelse i de øvre luftveiene og svelget, og det utvikles verkebyller i de nærmeste lymfeknutene. Verkebyllene brister og tømmes, og dyret blir bedre. Infeksjonen kan også spre seg til indre organer og verkebyller vil da kunne utvikles hvor som helst i organgene. Dette kan ende med døden, og dersom det ikke gjør det, vil ikke hesten kunne brukes til noe i det hele tatt. Noen hester kan også utvikle allergiske reaksjoner mot smitten og får brannfeber, med liten sjanse for helbredelse. Mindre alvorlige senskaer kan også oppstå etter et ukomplisert sykdomsforløp.

Det kan gå 4-8 døgn fra hesten er smittet til de første symptomene melder seg. Symptomene er rennende neste, feber og opphørt matlyst. Hoste er også vanlig. Feberen forsvinner etter to til tre døgn, men den vender tilbake når verkebyllene begynner å vokse. Byllene hovner opp og svelging av fôr og vann blir umulig for hesten grunnet smerte og hevelse. Luftveiene kan også bli trange og vanskeliggjøre pusten. Kjevegreinslymfeknutene som sitter mellom bakre del av underkjevene angripes kraftig. Ørelymfeknuten og svelglymfeknuten bak svelget kan også angripes. Etter ti til tolv døgn sprekker byllene og tømmes gjennom huden. To til tre døgn senere har byllene tømt seg helt, feberen synker og sårene gror. Hevelsen og smerten avtar og hesten begynner å spise. Hele sykdomsforløpet tar vanligvis to til tre uker.

I mer alvorlige tilfeller kan flere av hodets lymfeknuter være angrepet og byller kan utvikles i huden over hele hesten, spesielt nedover halsen og beina. Samtidig ser man store hevelser på grunn av hemmet lymfedrenasje. Hos noen hester tar sykdomsforløpet en farlig vending når smittestoffet spres gjennom hele hesten og slår seg ned i alle indre organer. Symptomene varierer da mye av spredningsgraden og hvilke organer som er rammet. Brannfeber er en annen alvorlig komplikasjon. Brannfeber er en følgesykdom som opptrer de første ukene etter at infeksjonen er over, og den skyldes en allergisk reaksjon mot streptokokker hos noen hester. Andre senskader er hjertemuskelbetennelse, blodmangel og strupepiping. Sistnevnte skyldes nerveskader i strupehodet. Infeksjonen kan bli langvarig hvis smitten slår seg ned i luftsekkene. Luftsekker er utposninger av svelgslimhinna som bare finnes hos dyr i hesteslekta. Dersom det blir infeksjon i luftsekkene fanges pusset uten muligheter for å tømmes. Betennelsen blir liggende og ulme, men hesten virker frisk, og den tilsynelatende friske hesten sprer smitte i flere måneder og år.

Kverkediagnosen stilles på grunnlag av sykdomsbildet og bekreftes med påvisning av smittestoffet. Bakteriene påvises ved å dyrke prøver av puss fra nese eller verkebyller. Uten tilgjengelig puss tas prøvene helst fra veggen av nesesvelget gjennom nesegangen. Prøvene avkjøles og sendes til laboratoriet på transportmedium. Prøver som tas ved kverkemistanke eller for oppklaring og oppfølging av kverkeutbrudd, undersøkes kostnadsfritt ved Veterinærinstituttet.

Kverkestreptokokkene er fullt penicillinfølsomme, og penicillinbehandling er trolig årsak til at det typiske forløpet ikke lenger sees så ofte. Offentlige myndigheter ved Mattilsynet står for bekjempelse av kverke. Når syke dyr har fått behandling, vil bekjempelsestiltakene bestå i isolering av syke og smitteførende dyr, påvisning av smittekilder, reingjøring, desinfeksjon og karantene.

Kilde: Wikipedia