Hesteklinikken og hestetannklinikken på Forus travbane

Endoskopi av luftveier

KRONISKE LUFTVEISLIDELSER

HOS HESTER

Hester er meget atletiske dyr som trenger å puste inn og ut meget store mengder luft for å prestere optimalt. Av denne grunn må luftveissystemet være så friskt som overhode mulig.

For sportshester utgjør haltheter den største årsak til nedsatte prestasjoner, men lidelser i luftveiene kommer på andre plass.  Etter som kunnskapen om luftveislidelser øker vil denne antall diagnostiserte luftveisproblemer bare øke i forhold til haltheter. Undersøkelser viser at 25% av alle undersøkelser som gjøres på hest i utlandet er relatert til luftveiene.

Problemer med luftveiene er det særlig viktig å diagnostisere, da de tidlige stadier av lidelsene ofte ikke blir diagnostisert. Luftveisproblemer er ikke like enkle å oppdage for eiere da de ikke er like tydelige som haltheter. En av grunnene til at luftveislidelser blir underdiagnostisert og lite utredet er at en forbinder sykdommer her med feber, depresjon og det at hesten slutter å spise. Slik er det imidlertid ikke alltid.

I denne artikkelen skal vi se på noen av de vanligste symptomene for luftveislidelser, årsakene til dem og hvordan de kan forebygges.

Kroniske luftveislidelser har i lengre tid blitt kalt for COPD (cronic obstructive pulmonary disease), men kalles nå av flere for RAO (recurrent airway disease). Et norsk navn på denne lidelsen er astma eller KOLS. Dette er en lidelse som oppstår oftest hos eldre hester (de fleste er 7 år eller eldre). Nesten 12% av alle hester er affisert på en eller annen måte. Hos mennesker mener en at 200.000 nordmenn har denne lidelsen. Det vil si en av ca. 25 nordmenn.

Hester med astma er arvelig sensible for støv i fóret og i strøet en bruker i boksen. Selv kort eksponeringstid kan skape en betennelsesreaksjon i lungene med sammentrekning av bronkiene og med økt slimproduksjon i de nedre luftveier. Som et resultat av dette begynner hestene gjerne å puste raskere enn normalt.

Betennelse i luftveiene ser en gjerne dersom hesten er kontinuerlig utsatt for høyt innhold av partikler som pustes inn ved fóret, strøet og i/på støvfylte arenaer. Disse partiklene vil ofte være fragmenter av planter, insektpartikler, støv, pollen og jordsporer som er vanlige i staller og i stallmiljø.

Dersom en mottagelig hest blir kontinuerlig utsatt for disse irritamentene, vil dette ofte resultere i betennelser og sammentrekning av bronkiene, sammen med økt slimproduksjon. Dette gjør at luftveiene har mindre mulighet for å rense fremmede agens fra luftveiene og det gjør at luftveiene blir sensitive for all slags irritasjon. Dersom en ikke oppdager denne lidelsen før det har gått for lang tid, vil det vokse inn bindevev i lungene for å stabilisere luftveiene, og dette gjør at en får permanente kroniske forandringer som ikke kan reverseres.

Årsaker til ikke-infeksiøse

luftveisproblemer

Mange luftbårne agens i hestens naturlige miljø kan, dersom de inhaleres, irritere luftveiene slik at de fører til betennelse i de nedre luftveier. Sporer fra jord og sopp, fragmenter og avføring fra insekter, pollen plantefragmenter, elementer fra fór, spøne og mark/jorde vil føre til sammentrekning av bronkiene og økt slimproduksjon.

Irriterende gasser og kjemikalier, slik som ammoniakk fra urin som ikke blir fjernet kan også skape irritasjoner  i luftveiene. Det er viktig å vite at dersom man så mye som kjenner ammoniakklukt, så er konsentrasjonen av ammoniakk for høy.

Miljøet i stallen og i tørre, støvete luftegårder utsetter hestene for større konsentrasjoner av luftbårne partikler enn beitemarker. Luftbårne partikler og kjemikalier som ammoniakk virker som katalysatorer for ikke-infeksiøse luftveislidelser. For liten luft-sirkulasjon er et problem i mange staller, og dette gjør at det er større risiko for infeksiøse (bakterier og virus) og ikke-infeksiøse (støv og andre allergener) luftveisproblemer.

Undersøkelser har vist at betennelses-prosesser i luftveiene er meget vanlig hos også yngre hester som står på staller, og så mye som to tredjedeler av disse hestene kan ha problemer i noen grad. Betennelses-prosessene vil ha negativ inn-virkning på prestasjonene til prestasjons-hester. Ofte vil det eneste tegnet på tidlig lidelse være mild til moderat hosting, og dette tar eieren som regel ikke alvorlig.

Transport av hester over lengre distanser uten nødvendig hvile er risikofylt med tanke på utvikling av bakterielle luftveislidelser i de nedre luftveier og det omkringliggende lungevevet. Det å binde hodet opp i lengre tid og det at hestene får lite vann under transporten, hindrer luftveiene fra å fjerne irritamenter og bakterier fra de nedre luftveier.

Hester som konkurrerer er utsatt for stor risiko for å få luftveisinfeksjoner fordi de blir transportert, stresset og kommer i kontakt med en hel del andre hester.

 

Patologiske forandringer

ved luftveislidelser

Ett av de første tegn ved luftveislidelse er hoste. Hestens hoste er en forbyggende refleks for å fjerne slim og annet materiale fra luftveiene. Alle hester hoster fra tid til annen, men dersom hesten din hoster flere ganger i løpet av dagen, er nok slimhinnene der luften passerer irritert, hoven og betent, og dette vil redusere mengden luft som kommer til lungene.

Betennelsen fortykker veggene der luften passerer, og bronkospasmer i veggen gjør at muskellag rundt bronkiene trekker seg sammen og minsker diameteren for luftpassasje.

 

Økt slimproduksjon gjør at slimet gradvis fyller opp enda mer av rommet der luften skal gå til og fra de nedre luftveiene.

Betennelse:

Ved en luftveislidelse vil veggene i luftveiene bli betente og hovne. Hevelsen minsker diameteren i luftveiene og reduserer luftstrømmen.

Disse forandringene skjer lenge før du kan se symptomer som hoste, flytninger fra nese, piping eller redusert evne til å trene eller å konkurrere.

Bronkospasmer:

De mindre luftpassasjene i lungene er omgitt av små muskler som trekker dem sammen som en beskyttende respons mot irriterende partikler eller kjemikalier i luftstrømmen. Dette minsker diameteren i luftveien enda mer enn selve hevelsen en har ved betennelsen, og dette resulterer i ytterligere nedsatt evne til å transportere luft.

Sammentrekning av disse musklene over tid kalles for spasme og siden disse musklene omgir luftpassasjen så kalles det for bronkospasme.

Slim:

Hos en normal hest så er innerveggene i luftveiene beskyttet med et meget tynt lag med vannaktig slim som blir produsert av cellene som utgjør de nedre luftveier. Dette slimet fungerer slik at det vil fange partikler, bakterier og annet fremmed materiale som kan være skadelig for lungene. En annen type celler som finnes i luftveiene har tynne hår (cilier) som beveger seg sammen i bølgebevegelser, og gjør at slimet med det fremmede materiale transporteres ut av luftveiene. Når slimet når svelget blir det svelget. Denne prosessen er essensiell for luftveienes evne til å være ren og ha en åpen luftvei som effektivt kan transportere oksygen.

Luftveiene

hos friske hester

 

Respirasjonsfrekvens og

respirasjonsvolum hos friske hester

Hester i ro Hester i arbeide
I gjennomsnitt 16 – 24 pust per minutt I gjennomsnitt 150 pust i minuttet
Hvert innpust 5 liter luft 12-15 liter luft per pust

Oksygenopptaket ved anstrengelse øker med 30 ganger i forhold til i ro.

 

Hvordan oppdage om hesten

lider av en luftveislidelse?

 

Mange hesteeier lurer på hvordan de kan se om hesten deres lider av luftveislidelse.

De kan med jevne mellomrom stille seg følgende spørsmål:

v  Hoster hesten min for å rense halsen, uten ellers å virke syk?

v  Kan det hende at hesten min ikke presterer helt optimalt?

v  Tar det lengre tid enn normalt før hesten min kommer seg etter å ha prestert?

v  Utvider hesten min sine nesebor seg mye i ro?

v  Renner det fra hesten min sine nesebor uten at det ellers synes å være noe unormalt med hesten?

v  Kommer det lyder fra luftveiene på hesten min når jeg mosjonerer den?

v  Står hesten min mye innendørs, og transporterer jeg hesten min mye i bilhenger?

Dersom du kan svare ja på noen av disse spørsmålene, så kan det være at hesten din lider av en begynnende luftveislidelse.

Dersom du tar kontakt med veterinæren din så vil han/hun ved hjelp av blodprøver, endoskopisk luftundersøkelse, bakterieprøver og ved prøver tatt fra luftveiene ved å skylle dem med vann, kunne si noe om helsetilstanden til luftveiene til hesten din.

Endoskopet er gjerne det mest viktige og pålitelige utstyr for å undersøke luftveiene til hester. Ved å plassere et fiberoptisk endoskop ned i luftveiene, kan en lett se luftveiene, og gjøre en mer eksakt diagnose.

Det å ”skope” hesten er en sikker prosedyre som ikke gjør vondt og som hos de fleste hester gjøres på stående hester uten å gi en beroligende sprøyte. Vi benytter kun en nesebrems for å kontrollere hesten.

Ved å se ned i luftveiene, kan en se om det er strukturelle årsaker til at hesten ikke presterer. Dette trenger ikke å være infeksiøse eller ikke-infeksiøse lidelser, men for eksempel strukturer som gjør at diameteren i luftveiene reduseres – og som følgelig gjør at det utveksles mindre luft.

Dersom veterinæren oppdager en lidelse, vil han/hun kunne medisinere hesten, for eksempel ved å gi bronkieutvidende medisiner som vil åpne luftveiene, virke slimløsende og øke fjerning av slimet. Veterinæren vil også bruke betennelses-nedsettende medisiner og av og til antibiotika. I tillegg vil en diskutere hvordan en skal endre miljøforholdene hesten står oppstallet under.

Det er slik at dersom hesten bedrer seg med medisiner, vil den ofte få tilbakefall etter avsluttet medisinering, dersom en ikke endrer miljøet.

Behandling

av luftveislidelser

 

Dersom hesten din viser tegn til å ha infeksjon i luftveiene, så kan dette være så alvorlig at en ikke skal vente å se hvordan det går.

Behandlingen vil innrettes mot å redusere feber og betennelse slik at almenntilstanden til hesten blir mer komfortabel, og at den føler seg frisk nok til å spise og drikke.

Antibiotika har ingen effekt mot virus, men vil likevel ofte kunne foreskrives for å forebygge en sekundær bakterieinfeksjon som ofte vil komme etter en virusinfeksjon.

Veterinæren bruker også bronkieutvidende medisiner, dersom en mistenker spasmer i muskulaturen som omgir disse. Spasmene vil gjøre at luftveiene snøres sammen og vil minske luftpassasjen.

Veterinæren vil ofte også benytte ulike kortisonpreparater for å sette ned betennelsesreaksjonen for å normalisere forholdene i luftveiene.

Dersom hesten kontinuerlig blir utsatt for allergener og irritasjoner, vil den bli overfølsom for disse, og dette vil ytterligere øke problemet.

Forebyggelse

av luftveisinfeksjoner

Infeksiøse luftveislidelser kan forebygges eller i det minste minimeres ved å benytte et godt vaksinasjonsregime og ved å hindre at hestene til stadighet blir utsatt for smitterisiko. Dette er do vanskelig med dagens hestehold. Gjennom konkurranser og stevner kommer hesten indirekte i kontakt med store deler av norsk hestepopulasjon i løpet av kort tid.

Vaksinasjon:

Årlig vaksinering er det krav om for de fleste hestetyper i Norge. I hvert fall de som skal delta i konkurranser. Dette er viktig for å holde smittepresset  noenlunde i sjakk. Vi ser nå at flere vaksinerer hestene sine to ganger i året for å prøve å optimalisere beskyttelsen en slik vaksine gir.

Optimalisering av stallmiljøet:

Hesten din bør alltid holdes i et ”støv-fritt” miljø, særlig dersom hesten har fått påvist et slikt problem. Dess renere luften er, dess mindre sannsynlighet er det for at hesten skal utvikle et luftveisproblem.

v  Sørg for at hesten står i en stall der det er god utskiftning av luft

v  Unngå å oppstalle hesten i samme bygning som høy og spøne blir oppbevart. Høy som oppbevares i etasjen over hestene er særlig et problem for hester med luftveisproblemer, da støvpartikler kontinuerlig kontaminerer luften.

v  Gjør stallen ren når hesten er ute i luftegården. Husk å rengjøre tak, vegger og innredning.

Strø

v  La aldri hesten stå inne når du rengjør boksen til hesten. La støvet få lov til å legge seg før du introduserer hesten til boksen igjen.

v  Ammoniakklukt i dårlig rengjorte staller er med på å ytterligere irritere sensitive luftveisslimhinner. Faktisk så er det for mye ammoniakk i miljøet dersom du kan kjenne lukten av det.

Fóring

v  Dersom du har en hest med lidelser i de nedre luftveier, bør høyet alltid fóres bløtt. Da skal det ha ligget i vann i mer enn en halv time.

v  All fóring bør gjøres fra gulvet. Dette gjør at hestens luftveier kommer senkes slik at slim fra de nedre luftveier får anledning til å renne mot svelget.

v  Ofte vil en ha nytte av å fóre med wrap – gras innpakket i plast uten surgjørende tilsetninger. Det er viktig å ikke bruke silofór som er laget til kyr, da dette har en alfor lav pH som vil kunne ødelegge miljøet for tarmfloraen hos hesten. pH bør for øvrig ligge på ca. 7 i det grovfóret som gis til hest.

v  Børt hesten din regelmessig ute. Dersom det blåser stiller du hesten med hodet mot vinden slik at den ikke puster inn støvet som dannes.

Utendørs

v  Det å oppstalle hesten din utendørs er vanligvis den beste måten å kontrollere støvproblemene. Hester som holdes utendørs med et egnet ly er de hestene som har færrest problemer med luftveislidelser. Dette er dog vanskelig å ha for mange eiere.

v  Utebokser der hesten kan stå med hodet ut kan være et godt alternativ.

Lykke til!

 

André Løkken